7 autentiske italienske landsbyer du sannsynligvis ikke har besøkt – men som byr på det ekte Italia
Oppdatert: 24. aug.
Italia har utallige sjarmerende landsbyer, mange av dem utenfor de mest trafikkerte turistløypene. Disse stedene er fulle av historie, lokale tradisjoner og kulturlandskap som viser andre sider av Italia enn de mest kjente reisemålene. Det er dette vi mener med «det ekte Italia»: små steder med en tydelig lokal identitet, et stykke unna masseturismen.
Her får du en reise gjennom sju italienske landsbyer fra nord til sør. Noen er godt kjent blant italienere, mens andre ligger mer bortgjemt, men alle fortjener en omvei.
Å vandre gjennom disse stedene betyr å senke tempoet og nyte utsikten, naturen og de lokale smakene.
1. Antagnod: en fjellandsby i Aostadalen
Antagnod er en av de mest stemningsfulle og mindre kjente landsbyene i Aostadalen, med spektakulær utsikt mot Monte Rosa-massivet.
Landsbyen ligger 1 710 meter over havet i kommunen Ayas. Her finner du fjellopplevelser med fotturer, vintersport og lokale kunstskatter.
San Martino-kirken har et av dalens mest imponerende barokkaltere, og i det lille museet for kirkekunst finnes en sjelden madonnastatue som kan åpnes og rommer små religiøse motiver.
Det vakkert restaurerte Maison Fournier fungerer som utstillingslokale for tradisjonelt håndverk.
Bør smakes: Fontina DOP – regionens mest kjente ost, blant annet brukt i den tradisjonelle retten fonduta valdostana.
2. Orta San Giulio: stillhet ved Lago d’Orta i Piemonte
Denne landsbyen ved Lago d’Orta er en av de mest romantiske i Piemonte. Det historiske sentrum er bilfritt og utforskes best til fots, fra de smale gatene ned mot Piazza Motta og innsjøen.
Fra Piazza Motta går båtene til Isola di San Giulio. Rundt den lille øya følger Via del Silenzio - Stillehetsstien - en kort sirkelrute forbi gamle villaer, San Giulio-basilikaen og benediktinerklosteret Mater Ecclesiae. Den fredelige atmosfæren har inspirert Friedrich Nietzsche og Honoré de Balzac.
På høyden over landsbyen ligger Sacro Monte di Orta, som er en del av UNESCOs verdensarv. De 21 kapellene forteller om livet til Frans av Assisi og ligger i et hageanlegg som i hovedtrekk har vært uendret siden 1500-tallet.
Like utenfor sentrum ligger Villa Crespi, en villa i maurisk stil som i dag er luksushotell og restaurant. Hjertet av Orta er Piazza Motta med det lille renessansepalasset Palazzotto della Comunità. Herfra kan du følge Salita della Motta opp til kirken Santa Maria Assunta.
Bør smakes: Tapulone – en tradisjonell rett fra området, laget av eselkjøtt som kokes lenge i rødvin og gjerne serveres med polenta.
3. Finalborgo: middelalderlandsbyen bak den liguriske kysten
Finalborgo er en gammel landsby omgitt av murer – og en av tre bydeler som utgjør Finale Ligure i Savona-provinsen. Den blir lett oversett av besøkende på vei til kysten. Bare noen minutter fra havet er dette et populært område for klatring, fotturer og terrengsykling. Atmosfæren er nesten eventyrlig, med håndverksbutikker, gamle murer og utsikt mot klippene.
Besøk San Biagio-kirken og rusle mellom renessansepalassene. De forteller om landsbyens historiske betydning som Burgus Finarii, i et område som allerede i romertiden lå ved en grense – ad fines.
Fra slutten av 1100-tallet var Finalborgo hovedstad i markgrevskapet til Del Carretto-familien. Sporene etter denne perioden finnes blant annet i de elegante renessanseklostergangene ved Santa Caterina.
Bør smakes: Ravioli med agurkurt og testa in cassetta, en tradisjonell ligurisk kjøttspesialitet.
4. Pitigliano: tuffstein i Toscana
Pitigliano skiller seg ut blant toskanske landsbyer med to særegne trekk: byen er bygget på og delvis hugget ut i vulkansk tuffstein, og den har et gammelt jødisk kvarter. Det jødiske nærværet er dokumentert siden 1400-tallet, og på 1800-tallet fikk landsbyen tilnavnet «Lille Jerusalem».
En vandring kan begynne på Piazza della Repubblica og fortsette forbi Palazzo Orsini, kirken Madonna delle Grazie, synagogen og museet for jødisk kultur, Medici-akvedukten og de gamle bymurene. Til slutt kommer du til katedralen Santi Pietro e Paolo, som har middelalderske røtter, men i dag hovedsakelig et barokt preg.
Bør smakes: Sfratto del goym – et langt, stavformet bakverk fra den jødiske tradisjonen, fylt med honning, valnøtter og krydder – og den lokale hvitvinen Bianco di Pitigliano DOC.
Navnet sfratto betyr «utkastelse». Formen skal minne om stokkene som ble brukt til å banke på dørene da den jødiske befolkningen på 1600-tallet ble tvunget til å flytte inn i ghettoen – et bittert minne som senere ble forvandlet til noe søtt.
5. Montemonaco: natur og legender i Marche
I hjertet av Sibillini-fjellene ligger Montemonaco – en liten fjellkommune med bare noen hundre innbyggere, perfekt for den som søker ro i naturen.
Området er utgangspunkt for fjellturer mot Monte Vettore, Monte Sibilla og Lago di Pilato. Før du legger ut på stien, kan du utforske gamlebyen og gå opp til restene av borgen og de gamle forsvarsmurene for å se utsikten.
Monte Sibilla har navn etter den gåtefulle appenninske sibyllen, som ifølge middelalderlegendene hersket over et underjordisk rike inne i fjellet. Grotten er ikke tilgjengelig i dag, men historiene om sibyllen, riddere og reisende lever videre i Museo della Sibilla i Montemonaco.
Også gastronomien forteller om landskapet rundt Montemonaco. En restaurant i kommunen har fått én Michelin-stjerne for et moderne kjøkken der ville urter, furuskudd, poteter fra Sibillini-fjellene, vilt og ørret brukes i uventede kombinasjoner.
Bør smakes: Pecorino fra Sibillini-fjellene, linser fra Castelluccio i den nærliggende regionen Umbria og et glass Rosso Piceno.
6. Civita di Bagnoregio: landsbyen over Valle dei Calanchi
Civita er en av de mest spektakulære landsbyene i Lazio. Den ligger på en dramatisk klippe av tuffstein og er bare tilgjengelig til fots via en lang gangbro.
Stedet er kjent som «den døende byen» på grunn av erosjonen og har få fastboende. Civita ble grunnlagt av etruskerne for rundt 2 500 år siden.
Hovedinngangen, Porta Santa Maria, fører inn til torget med San Donato-kirken. Her finner du blant annet et trekors som tilskrives Donatello-skolen, og renessansefresker. Blant de historiske bygningene er palassene Colesanti, Bocca og Alemanni. Den etruskiske tunnelen Bucaione fører ut mot landskapet i Valle dei Calanchi.
Men Civita er mer enn et vakkert postkort. Her er bakken bokstavelig talt i bevegelse. Det geologiske museet og skredmuseet i Palazzo Alemanni forteller om landsbyens skjøre grunn. Området er preget av bratte, eroderte leirskråninger som viser hvorfor landskapet stadig forandrer seg.
Landsbyens historie er også knyttet til Giovanni di Fidanza – senere kjent som Bonaventura – som ble født her rundt 1217. Han ble generalminister for fransiskanerordenen, kardinal og forfatter av Legenda Maior, en biografi om Frans av Assisi.
Dante lar Bonaventura tale i sang XII av Paradiset i Den guddommelige komedie.
Til tross for det dystre kallenavnet lever Civita di Bagnoregio videre og tiltrekker seg besøkende med sin historie og sitt særegne landskap. Lokale arrangementer, markeder og langsomme vandringer gjennom landsbyen gir fortsatt liv til de gamle gatene.
Bør smakes: Fagioli del Purgatorio – små hvite bønner fra Alta Tuscia, brukt i mange lokale supper og retter.
7. Sperlinga: en landsby hugget inn i fjellet på Sicilia
Midt på Sicilia finner du Sperlinga – en landsby hugget inn i fjellet. Navnet går tilbake til det latinske ordet spelunca, som betyr «hule», og stedet nevnes første gang i 1132 i forbindelse med borgen. Kommunen har restaurert flere av huleboligene, og noen av dem var bebodd helt fram til 1960-tallet.
Sperlinga fikk en helt spesiell rolle under den sicilianske vesperen i 1282: borgen var den eneste på øya som ikke gjorde opprør mot angevinerne. Episoden minnes i innskriften Quod Siculis placuit sola Sperlinga negavit – «Bare Sperlinga avviste det sicilianerne ønsket» – som ble risset inn i borgen flere århundrer senere.
I dag har kommunen bare noen hundre innbyggere og er medlem av foreningen I Borghi più belli d’Italia – Italias vakreste landsbyer. Det arkeologiske og etnografiske museet forteller om livet på landsbygda gjennom blant annet vevstoler, redskaper og gamle møbler.
Bør smakes: Frascàtela – en enkel, polentalignende rett laget av mel fra cicerchia, en gammel belgfrukt, eller av durumhvete. Den serveres gjerne med spekk og grønnsaker, eventuelt sammen med et glass siciliansk rødvin.
Oppdag italienske landsbyer fra nord til sør
Et besøk i disse landsbyene gir deg muligheten til å oppdage flere sider av Italia – et land med lokale tradisjoner, særegne landskap og en gjestfrihet som varierer fra region til region.
Hver landsby forteller sin egen historie gjennom gamle smug, lokale smaker og menneskene som tar vare på stedet og holder det levende året rundt.
Enten du planlegger en rolig helgetur eller et stopp på en lengre reise, fortjener disse sju italienske landsbyene et besøk. De viser hvor mye som finnes utenfor de mest kjente reisemålene – fra Aostadalens fjell til Sicilias indre.
