Den italienske transsibirske jernbanen
- Diana Di Giampaolo
- 8. okt. 2021
- 4 min lesing
Oppdatert: 24. aug.
Midt i Italia finnes det en historisk jernbane som om vinteren kan minne om den transsibirske jernbanen. Oppdag en reise gjennom vill natur, gamle landsbyer og landskapene i Abruzzo og Molise.
Ferrovia dei Parchi: en historisk jernbane gjennom Abruzzo og Molise
Ferrovia dei Parchi – Parkenes jernbane – regnes som en av de vakreste og mest naturskjønne jernbanestrekningene i Italia. Den historiske linjen går gjennom det mindre kjente indre av Italia og forbinder regionene Abruzzo og Molise.
Den historiske jernbanelinjen går fra Sulmona i Abruzzo til Isernia i Molise, gjennom fjell, bøkeskoger, daler og smale juv. De fleste turisttogene kjører bare på deler av strekningen, mens enkelte spesialavganger fortsetter helt til Isernia.
Med toget er det mulig å oppdage små landsbyer med vakker utsikt, historie og lokale tradisjoner. Den ordinære passasjertrafikken ble innstilt i 2011, etter flere år med stadig færre avganger og reisende. I 2014 begynte historiske turisttog igjen å kjøre på deler av linjen, slik at området kunne oppdages fra et nytt perspektiv og jernbanen kunne bidra til langsom og mer bærekraftig turisme.
Fondazione FS Italiane arbeider med å bevare og gjenåpne historiske jernbanestrekninger over hele Italia. Sulmona–Isernia er en av linjene som har fått nytt liv gjennom prosjektet Binari senza tempo, «Tidløse spor».
De historiske togreisene startet i mai 2014 på strekningen mellom Sulmona og Castel di Sangro. Senere ble enkelte reiser forlenget gjennom Molise til Carpinone og Isernia.
Togene består vanligvis av historiske Centoporte-vogner fra 1930-årene og Corbellini-vogner fra 1950-årene. Reiseopplevelsen foregår ikke bare om bord, men fortsetter også ved utvalgte stopp, der de reisende kan oppleve landsbyer, natur og lokale tradisjoner.
Ferrovia dei Parchi – Parkenes jernbane – har fått dette navnet på grunn av verneområdene og fjellandskapene langs ruten. Linjen krysser Majella nasjonalpark og fortsetter sørover mot områdene rundt Abruzzo, Lazio og Molise nasjonalpark og naturreservatet Collemeluccio-Montedimezzo i Molise.
Hvorfor kalles den Transiberiana d’Italia?
Tilnavnet «den italienske transsibirske jernbanen» ble kjent i 1980, da journalisten og forfatteren Luciano Zeppegno beskrev linjen som «den lille transsibirske jernbanen». De store snøfallene på fjellplatåene i Abruzzo fikk landskapet til å minne ham om områdene langs den transsibirske jernbanen i Russland.
Selv om tilnavnet Transiberiana d’Italia først og fremst forbindes med snø, forandrer landskapet seg tydelig gjennom året. Om våren blir fjellplatåene grønne, om sommeren åpner utsikten seg mot beitemarker og fjell, og om høsten fylles bøkeskogene av gylne og røde farger.
Jernbanen Sulmona–Isernia: fra 1897 til historisk turisttog
Jernbanelinjen Sulmona–Isernia ble bygget på slutten av 1800-tallet og innviet i 1897. Den regnes som et mesterverk innen jernbaneteknikk: linjen er nesten 129 kilometer lang og krysser fjellrike og vanskelig tilgjengelige områder. Det ble bygget 58 tunneler på til sammen rundt 25 kilometer, i tillegg til 103 større broer og viadukter.
Ruten omfatter 21 stasjoner. Rivisondoli-Pescocostanzo ligger 1.268 meter over havet og er det nest høyeste punktet på det ordinære italienske jernbanenettet, etter Brennerpasset. På grunn av høyden kan store deler av landskapet være dekket av snø om vinteren, noe som gjør reisen særlig stemningsfull.
Jernbanen ble hardt skadet under andre verdenskrig og senere gjenoppbygd. Etter hvert ble trafikken gradvis redusert, og den ordinære passasjertrafikken på linjen ble innstilt i 2011. I 2014 begynte den sitt nye liv som historisk turistjernbane. I 2019 var Ferrovia dei Parchi den mest besøkte historiske jernbanen i Italia, med over 31.000 reisende på ett år.
Om bord på disse togene kan de reisende oppleve en gammeldags atmosfære, fra en tid da togreisen også var preget av nysgjerrigheten etter å se nye og ukjente landskap gjennom vinduene.
Treseter og vogner som ikke alltid er helt stille, gir et lite innblikk i hvordan det var å reise for mange tiår siden.
Om vinteren kan landskapet være dekket av snø over lange strekninger. På enkelte avganger stopper toget også ved landsbyer med små julemarkeder.
Landsbyer og landskap langs den italienske transsibirske jernbanen
Dagens historiske tog har vanligvis avgang fra Sulmona, men ruten og endestasjonen varierer. Mange avganger går til Campo di Giove, Roccaraso eller Castel di Sangro, mens enkelte spesialreiser fortsetter gjennom Molise til Isernia. Turisttogene stopper derfor ikke ved alle stedene langs linjen på hver reise.
Fra Sulmona stiger jernbanen gjennom Valle Peligna og videre mot Majella-fjellene. Underveis passerer toget små steder som Cansano og Campo di Giove, før landskapet åpner seg mot Altipiani Maggiori d’Abruzzo – høye fjellplatåer som er grønne om sommeren og ofte dekket av snø om vinteren.
Stasjonen i Palena ligger omtrent 1.258 meter over havet, mens selve landsbyen ligger lenger nede i dalen. I fjellområdet ovenfor Palena finner vi eremitasjen Madonna dell’Altare, bygget i nærheten av grotten der Pietro da Morrone levde som eremitt. I 1294 ble han pave med navnet Celestin V.
Palena ligger i Majella nasjonalpark, et av leveområdene til den sjeldne marsikanske brunbjørnen. Her møtes jernbanehistorie, vill natur og en gammel eremittkultur som fortsatt preger landskapet.
Videre går sporet mot Rivisondoli-Pescocostanzo, oppkalt etter to nærliggende fjellandsbyer med gamle steinbygninger, kirker og smale gater. Derfra fortsetter linjen mot Roccaraso, et av de mest kjente skistedene i Midt-Italia, og videre gjennom Sangro-dalen til Castel di Sangro.
På enkelte reiser fortsetter toget inn i Alto Molise, gjennom skogområder og små steder som San Pietro Avellana og Carovilli, før den historiske linjen når endestasjonen i Isernia.
Den italienske transsibirske jernbanen er mer enn en historisk togreise gjennom Abruzzo og Molise. Fra vinduet åpner det seg et Italia med høye fjell, bøkeskoger og små landsbyer, langt fra de mest kjente reiserutene. Det er en reise i et tempo som gir tid til å se.
Alle bildene i dette innlegget er gjengitt med tillatelse fra Associazione leRotaie – Molise.
