L’Aquila: Et kulturelt skattkammer blant Abruzzos fjell
- Diana Di Giampaolo
- 9. aug.
- 12 min lesing
Oppdatert: 19. aug.
L’Aquila – hovedstaden i Abruzzo – ligger 721 meter over havet og byr på en uventet rikdom av kunst, historie og kultur.
Byen er kjent for sitt bånd til pave Celestin V, den symbolske Perdonanza Celestiniana, og ikke minst sin bemerkelsesverdige styrke etter flere ødeleggende jordskjelv – det siste i 2009.
Selv om gjenoppbyggingen fortsatt pågår, blomstrer byen videre og forbereder seg nå på å bli Italias kulturhovedstad i 2026. Med utsiktspunkter av sjelden skjønnhet og en enestående monumental arv, fremstår L’Aquila som et ekte og autentisk reisemål – der historie og kunst møtes i hver gate.
Les videre for å oppdage de beste severdighetene i L’Aquila og planlegg en rute fylt med kultur, minner og ekte italiensk atmosfære.
Historien om L’Aquila – en by født av en keisers vilje
L’Aquila ble ikke til av tilfeldighet. Grunnleggelsen var et resultat av bevisst politisk og strategisk planlegging.
Vi er i 1229, midt i middelalderen. Keiser Fredrik II av Schwaben – hersker over Det tysk-romerske riket og konge av Sicilia – ønsket å etablere et nytt maktsentrum i det indre Abruzzo, i dalen mellom Gran Sasso og elven Aterno. Målet? Å svekke de lokale føydalherrene og styrke autonomien til de små slottene i området.
Med støtte fra pave Gregor IX ble det bestemt å samle innbyggerne fra 99 slott for å grunnlegge en ny by – fri fra føydal kontroll og direkte under keiseren.
I 1254 ble L’Aquila offisielt grunnlagt.
Tallet 99 er mer enn bare en legende – det har blitt et symbol for byen: 99 kirker, 99 fontener, 99 torg og 99 vannstråler i den berømte Fontana delle 99 Cannelle.
Byens opprinnelige struktur reflekterer dette: delt inn i fire kvartaler – Santa Maria Paganica, San Pietro Coppito, San Giovanni d’Amiterno og San Giorgio – hver representerte en gruppe av de opprinnelige slottene.
Arkitektur og monumenter i L’Aquila – et friluftsmuseum i hjertet av Abruzzo
L’Aquila fremstår fortsatt som et friluftsmuseum, til tross for de dype arrene etter jordskjelvene. De svingete, ofte bratte gatene er omgitt av middelalderkirker, praktfulle renessansepalasser og utsmykket barokkarkitektur – en unik blanding som gjør byen til et arkitektonisk skattkammer.
Byens sentrum samles ved krysset mellom Corso Vittorio Emanuele II og Corso Principe Umberto, et ikonisk punkt kjent som I Quattro Cantoni – det symbolske møtepunktet for de historiske kvartalene.
Bymurene – L’Aquilas middelalderske forsvarsverk
L’Aquila er fortsatt delvis omsluttet av sin imponerende bymur fra middelalderen, ferdigstilt i 1316. Murene strekker seg over ca. 4,8 km og var opprinnelig beskyttet av hele 86 tårn med krenelering og 19 porter.
Flere av disse er fortsatt synlige i dag og fungerer som viktige landemerker i byen, inkludert: Porta Napoli, Porta Rivera, Porta Leone, Porta Castello.
Langs murene fantes både vakttårn, observasjonsposter, og hemmelige fluktruter – alt designet for å beskytte byens innbyggere. L’Aquila var ikke bare fysisk befestet, men også et uttrykk for samhold og uavhengighet.
Basilica di Santa Maria di Collemaggio – L’Aquilas religiøse og arkitektoniske ikon
Den ubestridte symbolet på L’Aquilas identitet er uten tvil Basilica di Santa Maria di Collemaggio – et mesterverk innen italiensk romansk-gotisk arkitektur.
Kirken ligger rett utenfor bymurene, på en høyde som i middelalderen ble kalt Colle di Maggio, og er nært knyttet til eremitten Pietro da Morrone – senere kjent som pave Celestin V, grunnleggeren av Celestinene. Han beordret byggingen av basilikaen i 1288.
Templarforbindelser og esoterisk symbolikk
Byggingen av basilikaen gikk raskt og med tydelig symbolsk dybde – noe som har fått enkelte historikere til å spekulere i at tempelridderne kan ha vært involvert.
Arkitektoniske detaljer som geometriske symboler, astronomisk orientering, og den nøyaktige plasseringen av steiner har blitt tolket som tegn på en skjult kunnskap knyttet til ordenens mysterier.
Kroningen av pave Celestin V
I 1294, nettopp i denne basilikaen, ble Pietro da Morrone kronet til pave som Celestin V – over 80 år gammel og fortsatt eremitt i livsstil. Hans paveperiode var kort og dramatisk.
Mange litteraturforskere mener at Dante Alighieri refererer til Celestin i Den guddommelige komedie, som den paven «som feigskap leidde til det store avslag» – «che fece per viltade il gran rifiuto», plassert i Antinferno blant de sjelløse.
Et uvanlig pavevalg – og en tragisk slutt
Etter bare fem måneder og ni dager som pave, overveldet av press fra kong Carlo II av Napoli og påvirket av kardinal Benedetto Caetani, valgte Celestin å abdisere – et nesten uhørt valg i kirkens historie. Selv etter avgangen beholdt han paveverdens symboler, noe som tyder på at han muligens angret eller vurderte å vende tilbake.
Det fikk konsekvenser: Caetani ble valgt til ny pave som Bonifatius VIII, og i frykt for et eventuelt «pavecomeback» fikk han Celestin arrestert mens han forsøkte å flykte til Hellas. Han ble fengslet på slottet i Fumone (Lazio), der han døde i 1296. Han ble helligkåret i 1313 og forblir en av de mest mystiske og kontroversielle figurene i kirkens historie.
Basilikaen i dag – et mesterverk i rosa og hvit kalkstein
Santa Maria di Collemaggio kjennetegnes av sin unike fasade i rosa og hvit kalkstein, lagt i sjakkrutemønster – et signaturuttrykk for kirkens stil. Den er dekorert med tre rosettvinduer og tre gotiske portaler, som leder inn i et rom med tre skip, adskilt av spissbuer på åttekantede søyler – et mesterverk i middelalderens arkitektur.
I koret finner vi mausoleet til Celestin V, der levningene hans fortsatt oppbevares. Etter omfattende skader under jordskjelvet i 2009 ble basilikaen nøye restaurert, og den gjenåpnet i 2017 som både et pilegrimsmål og arkitektonisk landemerke i Abruzzo.
Severdigheter i L’Aquila – monumenter du må få med deg
Fontana delle 99 Cannelle – byens kilde og navnets opprinnelse
Fontana delle 99 Cannelle, bygget rundt 1272 i bydelen Rivera, er en av de mest ikoniske og betydningsfulle monumentene i L’Aquila. Fontenen bestårav av 93 utskårne steinhoder (mascheroni) og 6 separate vannuttak (cannelle). Til sammen 99 vannkilder som symboliserer de 99 slottene som slo seg sammen for å grunnlegge byen i 1254.
Men fontenen er mer enn bare et kunstverk – den ligger nemlig på det stedet der byen først ble etablert, på et område som i middelalderen het Acculi, hvor det lå et kloster kalt Santa Maria ad Fontes de Acquilis. Området var rikt på vannkilder, og nettopp derfor ble det valgt som grunnlag for den nye byen.
Byens navn, Aquila, ble valgt med dobbel betydning: for å hedre stedets opprinnelige navn (Acquilis) – som refererer til vannet og for å hylle keiser Corrado IV, siden ørnen (aquila) var et av keiserrikets viktigste symboler
Basilica di San Bernardino da Siena
Grunnlagt i 1454 for å bevare relikviene til den hellige Bernardino fra Siena, som døde i L’Aquila i 1444. Kirken ble gjenoppbygd etter jordskjelvet i 1703 og regnes i dag som et av de mest elegante eksemplene på italiensk barokkarkitektur.
Høydepunkter inne i kirken inkluderer: et gyllent tretak fra 1730 i midtskipet; rikt dekorerte sidekapeller med praktfulle altere; en glasert terrakottatavle av Andrea della Robbia; et imponerende barokkorgel fra 1700-tallet.
Katedralen og sjelers kirke – tro og arkitektur i sentrum av L’Aquila
Duomo dei Santi Massimo e Giorgio
L’Aquilas katedral, dedikert til de hellige Massimo og Giorgio, ligger på det sentrale Piazza del Duomo. Den ble opprinnelig bygget på 1200-tallet, men har gjennomgått flere gjenoppbygginger. Den nåværende nyklassisistiske fasaden er preget av enkelhet og balanse, og gir plassen en rolig og høytidelig atmosfære.
Chiesa delle Anime Sante (Santa Maria del Suffragio)
Rett ved siden av, på samme torg, ligger Santa Maria del Suffragio – også kjent som Chiesa delle Anime Sante. Denne kirken ble reist i 1713 som et minnesmerke over ofrene for jordskjelvet i 1703. Planen er utformet som et latinsk kors med ett skip og et rektangulært kor.
Fasaden er senbarokk, mens den majestetiske kuppelen, tegnet av Giuseppe Valadier på 1800-tallet, følger nyklassisistisk stil. Kirken ble alvorlig skadet i 2009, men etter en omfattende restaurering ble den gjenåpnet i 2018 – og står i dag som et symbol på tro, motstandskraft og gjenoppbygging.
Forte Spagnolo – renessansens vokter over byen
Forte Spagnolo, også kalt Castello Cinquecentesco, er en imponerende renessansefestning bygget i 1534 på ordre fra visekonge Pedro Álvarez de Toledo. Den har en kvadratisk plan med fire kraftige bastioner, typisk for militærarkitektur fra 1500-tallet.
Designet av arkitekt Pedro Luis Escrivà, bærer fasaden fortsatt Habsburg-monarkiets våpenskjold. Festningen fungerte som sete for Museo Nazionale d’Abruzzo (MuNDA) frem til 2009, da museet ble midlertidig flyttet etter jordskjelvet.
MuNDA – kunst og identitet fra middelalderen til moderniteten
Museo Nazionale d’Abruzzo (MuNDA) i L’Aquila huser en imponerende samling kunstverk og arkeologiske funn, fra romerske gjenstander fra 1. århundre f.Kr. til kunst fra middelalderen og 1800-tallet. Utstillingen inkluderer blant annet gjenstander fra Amiternum, Aveia og Peltuinum – viktige antikke byer i Abruzzo-regionen.
I den middelalderske delen finner man sjeldne ikoner fra 1200-tallet, samt romansk-bysantinske og gotiske treskulpturer som vitner om regionens rike åndelige tradisjon.
Blant høydepunktene er:
Trittico di Beffi (1410–1415) av Leonardo di Sabino – et raffinert gotisk mesterverk med detaljerte scener fra Jomfru Marias liv
San Sebastiano (1478) av Silvestro dell’Aquila – en uttrykksfull skulptur i utskåret og bemalt tre, opprinnelig fra kirken Santa Maria del Soccorso i L’Aquila
Videre presenterer museet verk fra renessansen, med navn som Saturnino Gatti og Cola dell’Amatrice, og går deretter over i barokkens 1600-tall, med malerier av Preti, Cavallino og Ribera.
Den nyere delen av samlingen er dedikert til det abruzzesiske verismet på 1800-tallet, en voksende seksjon som gir innblikk i lokale kunstneres samfunnsengasjement og realisme.
Mange av verkene ble reddet og restaurert etter jordskjelvet i 2009, og bærer i dag vitnesbyrd om regionens identitet, motstandskraft og kulturelle arv.
Et mammutfunn midt i L’Aquila
En av de mest fascinerende attraksjonene i L’Aquila er det nesten komplette skjelettet av en mammut, funnet i 1954 i Scoppito, like utenfor byen.
Dette enorme dyret levde for rundt 1,3 millioner år siden, målte hele sju meter i lengde og fire meter i høyde, og manglet én støttann – en skade som over tid førte til skjev belastning på ryggraden.
Utstillingen viser ikke bare det imponerende skjelettet, men også en dokumentar om funnet. Mammuten er i dag det eneste utstilte funnet fra Museo Nazionale d’Abruzzo (MuNDA) som kan sees i slottet; resten av samlingen er flyttet til museets nye lokaler i Via Tancredi da Pentima. For åpningstider og mer informasjon, se MuNDA sitt offisielle nettsted.
Perdonanza Celestiniana – hellig tilgivelse og levende kulturarv
Hvert år, fra 23. til 30. august, fylles L’Aquila med liv og åndelighet under Perdonanza Celestiniana – en av Italias eldste og mest unike religiøse festivaler.
Feiringen markerer åpningen av Den hellige porten (Porta Santa) ved Basilica di Collemaggio, en tradisjon som går tilbake til pave Celestin V og hans Bolla del Perdono.
Pavebullen utstedt av pave Celestino V i 1294 ga full avlat til alle som besøkte basilikaen Santa Maria di Collemaggio og utførte bestemte ritualer. Denne hendelsen regnes som det første jubileet i historien – åpent for alle, også de fattigste og mest trengende, i motsetning til tidligere avlatsmuligheter som var forbeholdt noen få.
Feiringens høydepunkter inkluderer i dag: historisk prosesjon med middelalderkostymer; offentlig opplesning av Bolla del Perdono; høymesse og pilegrimsvandringer; konserter, teater og kulturelle arrangementer i hele byen.
Siden 2019 har Perdonanza Celestiniana vært oppført på UNESCOs liste over immateriell kulturarv – et bevis på dens unike verdi både religiøst og kulturelt.
Kulinariske skatter fra L’Aquila – fjellmat og «rødt gull» fra Abruzzo
Zafferano dell’Aquila DOP – Italias røde gull
Safranen fra Navelli-platået utenfor L’Aquila er en av verdens mest eksklusive – kjent som Zafferano dell’Aquila DOP. Den høstes for hånd mellom oktober og november, og det kreves rundt 150 blomster for bare 1 gram safran!
Dette «røde gullet» brukes i både salte og søte retter, og inngår også i likører og naturlig kosmetikk. Den intense aromaen og dype fargen gjør den til et ekte luksusprodukt – og et symbol på lokal tradisjon og presisjonshåndverk.
Torrone tenero al cioccolato – L’Aquilas søte signatur
Den myke sjokoladenougaten (torrone tenero) er L’Aquilas mest ikoniske søtsak. Den ble oppfunnet her på 1800-tallet og skiller seg tydelig fra den vanlige sprø nougaten. Den har en myk, kremete konsistens og er laget med mørk sjokolade, honning, stivpisket eggehvite og ristede hasselnøtter.
Oppskriften har gått i arv i lokale konditorier som fortsatt legger stor vekt på tradisjonelle metoder og råvarekvalitet. I dag finnes torrone i flere varianter – med mandler, pistasj, skogsbær, kanel, og mer.
Hver bit er et lite stykke lokal historie – og en obligatorisk smak for alle som besøker L’Aquila.
Andre kulinariske spesialiteter du ikke vil gå glipp av
Maccheroni alla chitarra – fersk pasta laget med det tradisjonelle "chitarra"-verktøyet
Arrosticini – grillspyd av fårekjøtt, typisk for Abruzzo
Pecorino di Castel del Monte – kraftig, lagret sauemelkost
Mortadella di Campotosto – oval spekepølse med karakteristisk fettkjerne
Ceci di Navelli og lenticchie di Santo Stefano di Sessanio – unike, lokale belgfrukter
Likører – særlig safranlikør og bitter urtelikør laget på genziana-rot
Jordskjelv og gjenoppbygging – en by preget av motstandskraft
L’Aquilas historie er nært knyttet til jordskjelv – og byens evne til å reise seg igjen:
1349 – store skader, spesielt på Collemaggio
1461 – omfattende ødeleggelser, etterfulgt av renessansens gjenoppbygging
1703 – nesten hele byen i ruiner; barokk og nyklassisistisk stil preger rekonstruksjonen
2009 – et katastrofalt jordskjelv: 309 døde, 1600 skadde, over 65 000 hjemløse. Sentrum ble evakuert og erklært "rød sone"
I dag pågår gjenoppbyggingen fortsatt, men mange av byens mest verdifulle monumenter er restaurert og tilgjengelige for publikum. L’Aquila er i ferd med å finne en ny balanse – som både historisk perle og kulturhovedstad i 2026.
L’Aquila Città Multiverso – kulturhovedstad 2026 med mange dimensjoner
L’Aquila ble i 2023 valgt som Italias kulturhovedstad for 2026, med det vinnende prosjektet “Città Multiverso” – en visjon som presenterer byen som et sted med mange lag og kontraster.
Kunst og vitenskap, stillhet og musikk, stein og ånd, fjell og urbanitet
Planen inkluderer over 200 arrangementer: festivaler, samtidskunst, film, teater, musikk og populærvitenskap. Prosjektet involverer skoler, universiteter, lokale og internasjonale aktører, og ser på kultur som en infrastruktur for fellesskap og identitet.
Kultur som motstandskraft – og sosial motor
Etter det ødeleggende jordskjelvet i 2009, oppsto det en spontan, grasrotbasert kulturbevegelse i L’Aquila. Folk sang blant ruinene, lagde konserter i telt, og startet verksteder midt i krisen. “Città Multiverso” ønsker å bygge videre på denne autentiske energien – og gjøre kulturen til en langsiktig kraft for fornyelse.
Mellom muligheter og utfordringer
Tittelen som kulturhovedstad gir internasjonal synlighet, og forventningene til økning i turisme og investeringer er høye. Men veien videre er ikke uten hindre: gjenoppbyggingen er fortsatt forsinket, ifølge The Economist; mange historiske bygg er fortsatt stengt; noen skoler holder til i midlertidige lokaler; det mangler koordinering og permanente kulturarenaer.
Frem mot 2026 – et avgjørende veiskille
Med støtte fra PNRR-midler og statlige fond, har L’Aquila muligheten til å gjøre løfter om til varige forandringer. Men for å lykkes, må byen: skape en felles visjon, involvere innbyggerne aktivt og bruke kultur ikke bare som attraksjon, men som verktøy for sosial transformasjon.
2026 må ikke være et punktum – men et springbrett. L’Aquila har en unik sjanse til å vise at kultur kan være mer enn underholdning: en måte å gjenoppbygge et samfunn på.
Hvorfor besøke L’Aquila nå
En reise til L’Aquila er en oppdagelsesferd gjennom kunst, spiritualitet, historie og fjellnatur – alt på ett og samme sted. Byen kombinerer monumental arv og moderne vitalitet, og tilbyr en opplevelse langt fra overturismens klisjeer.
Mellom nyrestaurerte skatter og bygninger som fortsatt bærer synlige arr etter jordskjelvet, møter du et Italia som er ekte, gripende og dypt kulturelt.
Takk for at du har lest helt hit!
Vil du oppdage mer av Italia – med språket som nøkkel? Bli med på våre samtalekurs og lær italiensk med kultur, lidenskap og lokal innsikt.
