25. april i Italia: frigjøringsdagen og frihetsstien i Abruzzo

I Italia feires «La Festa della Liberazione» (frigjøringsdagen) den 25. april – en av de viktigste dagene i moderne italiensk historie, som markerer frigjøringen av Italia fra nazi-fascismen i 1945.

25. april markeres i Italia som frigjøringsdagen – Festa della Liberazione

Den 25. april er en nasjonal fridag i Italia, selv om andre verdenskrig ikke tok slutt akkurat på denne datoen.

I 1946 ble 25. april valgt som nasjonal merkedag på grunn av datoens sterke symbolske betydning. Det var dagen da de allierte styrkene og den italienske motstandsbevegelsen brøt gjennom frontlinjen – Den gotiske linjen, som strakte seg fra La Spezia til Rimini – og innledet tyskernes tilbaketrekning.

Samme dag, som følge av motstandens opprør, besluttet Mussolini å flykte. Han ble imidlertid tatt til fange og henrettet noen dager senere.

Den væpnede motstanden hadde begynt 8. september 1943, en annen avgjørende dato i italiensk historie. Det var dagen da våpenhvilen mellom Italia og de allierte ble kunngjort.

President Sergio Mattarella legger ned krans ved Den ukjente soldats grav i Roma 25. april (bildet av www.quirinale.it)

Italias president, Sergio Mattarella, beskrev den 25. april som «avgjørende», fordi dagen markerte slutten på nazi-fascismen og gjenvinningen av friheten i Italia.

Frigjøringsdagen markeres vanligvis med at republikkens president legger ned en laurbærkrans ved Den ukjente soldats grav ved Altare della Patria i Roma. I tillegg arrangeres det seremonier, tog og markeringer over hele Italia.

For å holde minnet om denne delen av landets historie levende ble «Il Sentiero della Libertà – Freedom Trail» opprettet i Abruzzo.

Dette er en rundt 60 kilometer lang vandrerute, delt inn i tre etapper gjennom Majella-fjellene i provinsene L’Aquila og Chieti.

Hvert år deltar rundt 500–700 personer i arrangementet, og mange av dem går de siste årene på videregående skole.

Pacentro i Abruzzo – en av landsbyene knyttet til Il Sentiero della Libertà

Ruten starter i Sulmona (L’Aquila) og ender i Casoli (Chieti), via Campo di Giove, Palena (nær Den italienske transsibirske jernbanen) og Taranta Peligna.

Arrangementet ble etablert i 2001 for å løfte fram verdier som frihet og solidaritet, med utgangspunkt i minnet om dramatiske hendelser under krigen.

Under andre verdenskrig ble denne stien en vei til frihet for krigsfanger fra britiske, amerikanske, sørafrikanske og newzealandske styrker.

Den ble også brukt av unge italienere som etter våpenhvilen i 1943 ønsket å slutte seg til motstandsbevegelsen. Blant dem var Italias tidligere president Carlo Azeglio Ciampi, som deltok under innvielsen i 2001 til minne om sin egen opplevelse.

Abruzzo hadde på den tiden blitt et grenseland, der Gustav-linjen delte Italia i to: mellom de frigjorte områdene og dem som fortsatt var okkupert av nazifascistene.

Flyktningene fulgte ruten om natten og fant ly om dagen i småbyer og fjellandsbyer som Sulmona, Pacentro og Campo di Giove. Der ble de tatt imot av lokalbefolkningen med stor solidaritet og hjulpet videre av unge lokale guider.

Ferden var aldri enkel. Ruten gikk gjennom høytliggende områder med store høydeforskjeller, og mange av fluktene fant sted under den snørike vinteren i 1943.

I tillegg til å være en viktig minnerute gir ruten i dag turgåere mulighet til å oppleve noen av de mest skjulte og ville områdene i Appenninene.

Ideen om å etablere denne stien oppsto på 1990-tallet, etter et forskningsprosjekt gjennomført av elever ved den videregående skolen Enrico Fermi i Sulmona. Målet var å rekonstruere hendelsene og fluktrutene til krigsfangene som tok seg gjennom fjellene i Abruzzo. Senere ble arbeidet samlet og utgitt i boken Il sentiero della libertà. Un libro della memoria con Carlo Azeglio Ciampi.

I 2026 arrangeres Il Sentiero della Libertà i en spesialutgave 25. april. Årets marsj markerer frigjøringsdagen og er samtidig en del av markeringen av 80 år siden opprettelsen av den italienske republikken.

I dag er deler av ruten også tilgjengelige resten av året for dem som ønsker å gå på egen hånd. For mange er dette mer enn en vandring – det er også en anledning til refleksjon over frihet, solidaritet og Europas historie.

Majella-fjellene i Abruzzo, der Freedom Trail går gjennom historiske landskap (bildet av Simone Girlanda - Flickr)

Italias tidligere president Carlo Azeglio Ciampi, som i 1943 ble tatt imot av innbyggerne i Scanno (L’Aquila), beskrev Il Sentiero della Libertà – Freedom Trail slik under innvielsen i 2001 (fritt oversatt til norsk):

«... motstanden oppsto spontant, som et folkets valg – La Resistenza: et instinktivt valg som ble til bevissthet og etter hvert organiserte seg til en militær styrke.

Det finnes en åndelig og materiell sammenheng mellom hjelpen mennesker fra alle samfunnslag ga dem som søkte tilflukt i disse byene, landsbyene og fjellene, og opprettelsen av den stolte Maiella-brigaden.

Den kjempet seg fra Sør til Nord på sin vei mot ære: fra disse områdene og fjellene helt til Emilia og Bologna, hvor dens menn var blant de første som rykket inn på frigjøringsdagen.

Derfra fortsatte de enda lenger nord, helt til fedrelandets grenser – et spontant og levende uttrykk for vår store styrke: Italias samling.»

Il Sentiero della Libertà er mer enn en vandrerute i fjellene. Det er også et levende minne om mennesker som, i en av Europas mørkeste perioder, valgte mot, solidaritet og frihet.

For den som besøker Abruzzo i dag, er dette ikke bare vakker natur, men også et landskap preget av historie og menneskelige valg som fortsatt har betydning.

Kanskje er det nettopp derfor 25. april fortsatt oppleves som en viktig dag i Italia – ikke bare som et minne om fortiden, men som en påminnelse om verdier som også i vår tid må vernes.