Roma for første gang: 14 steder du ikke bør gå glipp av
- Diana Di Giampaolo
- 20. apr.
- 19 min lesing
Hva bør man se i Roma for første gang? I denne artikkelen finner du 14 steder du ikke bør gå glipp av, for å utforske byen mellom monumenter, piazzaer og bydeler — med forslag som kan hjelpe deg å orientere deg og oppleve byen.
Roma er ofte en av de første destinasjonene man velger når man reiser til Italia, og også en av byene som vekker størst forventninger. For mange er det første bildet allerede tydelig: Colosseum, Trevifontenen, piazzaene og atmosfæren fra La Dolce Vita, formet gjennom filmer, fotografier og fortellinger.
Å komme hit for første gang betyr å ta utgangspunkt i disse bildene — og raskt oppdage at byen er langt mer sammensatt.
Roma er ikke bare en samling ikoniske steder, men et rom formet over tid, der ulike epoker eksisterer side om side: fra sporene etter førromerske bosetninger til keisertidens storhetstid, fra byens sentrale rolle i religionshistorien til den moderne byen.
I århundrer har den vært et av de viktigste politiske, kulturelle og åndelige sentrene i den vestlige verden, og også i dag har den en monumental, nesten teatralsk dimensjon som lever side om side med en hverdag preget av vaner og levde rom.
I den forstand kan Roma virkelig kalles den «evige stad».
Mange av de mest kjente stedene ligger i relativt kort avstand fra hverandre, særlig mellom Colosseum, det historiske sentrum og Vatikanet. Dette gjør det mulig å oppleve mye til fots og følge en naturlig sammenheng som gjør byen lettere å forstå.
Samtidig er avstandene ikke ubetydelige: i løpet av en dag går man ofte mye, og det er lurt å ta hensyn til dette når man planlegger tiden.
Kart over Roma: 14 steder du bør se første gang
De 14 stedene som følger er noen av de viktigste referansepunktene for et første besøk i Roma. De kan oppleves på én eller flere dager, avhengig av hvor mye tid man har — enten ved å velge ut favorittene eller ved å se dem alle.
Hva bør man se i Roma for første gang?
Her er 14 steder du ikke bør gå glipp av.
1. Colosseum (Colosseo) – historie og hva du bør vite før besøket
Colosseum ligger på et område som før byggingen hadde en helt annen funksjon. Her lå den kunstige innsjøen som var en del av Domus Aurea, den monumentale residensen Nero lot oppføre etter brannen i år 64 e.Kr.
Etter slutten på hans dynasti ble området gitt tilbake til byen: i stedet for et privat kompleks ble det oppført en bygning for offentlig bruk.
Byggingen startet under Vespasian rundt år 70 e.Kr. og ble fullført av sønnen Titus i år 80 e.Kr. Ifølge enkelte kilder ble prosjektet også finansiert med krigsbytte fra Judea, inkludert ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem.
Colosseum kunne romme opptil 50 000 tilskuere og var utformet for storslåtte forestillinger for hele befolkningen. Gladiatorkampene er de mest kjente, men programmet inkluderte også jakt på eksotiske dyr og, i de tidlige fasene, naumakier — iscenesatte sjøslag, gjort mulig ved å fylle arenaen med vann.
I dag fremstår Colosseum som et av Romas mest gjenkjennelige symboler, men den opprinnelige funksjonen gjør det lettere å forstå strukturen: ikke bare et monument, men et komplekst system for å håndtere store folkemengder.
Besøket kan oppleves på ulike måter.
Allerede fra utsiden får man et godt inntrykk av dimensjonene og forholdet til det omkringliggende arkeologiske området, særlig Keiserforaene. For et første besøk er dette ofte mer enn tilstrekkelig. Tilgang til innsiden gir samtidig en bedre forståelse av amfiteaterets struktur og funksjon, og er særlig interessant for dem som vil gå mer i dybden.
Det krever imidlertid mer tid og noe planlegging, særlig mellom våren og tidlig høst, når det lønner seg å sjekke åpningstider og adgang på forhånd.
Ved siden av Colosseum ligger Konstantinbuen, oppført i år 315 e.Kr. for å feire keiserens seier over Maxentius i slaget ved Ponte Milvio. Monumentet er også kjent for gjenbruk av skulpturer og arkitektoniske elementer fra eldre bygninger.
2. Keiserforaene (Fori Imperiali) – det politiske sentrum i antikkens Roma
Området med Keiserforaene — der det italienske ordet foro viser til det offentlige torget i antikkens Roma — utgjorde det politiske og administrative sentrum under keisertiden.
Det består av monumentale komplekser oppført mellom 46 f.Kr. og 113 e.Kr., fra Cæsars forum til Trajans forum, den siste og mest monumentale utvidelsen.
Prosjektene skulle både avlaste Forum Romanum og markere makt og politisk kontinuitet: hver keiser lot bygge sitt eget forum.
De viktigste kompleksene er Cæsars forum, Augustus’ forum, Nervas forum og Trajans forum.
Sistnevnte, innviet i år 113 e.Kr., er det største, med blant annet Basilica Ulpia og Trajans søyle, rundt 30 meter høy og dekorert med relieffer som skildrer felttogene i Dakia.
I motsetning til Forum Romanum, som vokste frem gradvis, har Keiserforaene en mer regelmessig struktur, organisert rundt portikoer og offentlige bygninger etter en samlet plan.
Dagens utforming er også resultatet av nyere inngrep. På 1930-tallet førte byggingen av Via dei Fori Imperiali til riving av deler av den eksisterende bystrukturen og en fysisk oppsplitting av foraene.
I dag gjør denne aksen det likevel mulig å bevege seg gjennom området og oppfatte helheten, i direkte sammenheng med Colosseum og Piazza Venezia.
Besøket kan oppleves både fra utsiden, langs veien, og gjennom inngangene til det arkeologiske området.
3. Kapitolhøyden (Campidoglio) – historie, arkitektur og utsikt over Roma
Kapitolhøyden er en av Romas syv høyder og har siden antikken vært et av byens viktigste religiøse og politiske sentre.
Allerede i arkaisk tid lå her tempelet til Jupiter Optimus Maximus, innviet ifølge tradisjonen i år 509 f.Kr. og regnet som Romas viktigste offentlige kultsted. I nærheten lå også bygninger knyttet til det politiske livet.
Plassens nåværende utseende er resultatet av et langt senere inngrep. I 1536, i forbindelse med keiser Karl Vs besøk, satte pave Paul III i gang et prosjekt ledet av Michelangelo, som fullstendig endret området.
Han skapte en trapesformet plass, orientert mot den moderne byen snarere enn mot Forum Romanum — et tydelig symbolsk skifte.
Plassen er definert av tre hovedbygninger: Palazzo Senatorio, som i dag er sete for Roma kommune, samt Palazzo dei Conservatori og Palazzo Nuovo, som rommer Kapitolmuseene.
Adkomsten skjer via Cordonata, den monumentale rampen tegnet av Michelangelo og flankert av statuer av Dioskurene.
Midt på plassen står rytterstatuen av Marcus Aurelius fra 100-tallet e.Kr., i dag en kopi. Originalen finnes i Kapitolmuseene.
Museene regnes blant verdens eldste offentlige museer og rommer verk som Kapitolinske ulvinnen, Spinario og den originale statuen av Marcus Aurelius.
På motsatt side ligger basilikaen Santa Maria in Ara Coeli, tilgjengelig via en monumental trapp med 124 trinn.
Kapitolhøyden fungerer som et bindeledd mellom ulike epoker av Roma: Forum Romanum og Keiserforaene på den ene siden, Piazza Venezia og den nyere byen på den andre.
Besøket kan være relativt kort, men gir en klar forståelse av hvordan ulike funksjoner og betydninger overlapper på dette stedet.
4. Piazza Venezia og Vittoriano – et symbol på det moderne Italia
Piazza Venezia er et av de viktigste knutepunktene i Roma, der flere av byens hovedakser møtes: Via dei Fori Imperiali, Via del Corso og området rundt Kapitolhøyden.
Navnet kommer fra Palazzo Venezia, oppført på 1400-tallet og lenge sete for Republikken Venezias ambassade ved Den hellige stol.
På 1900-tallet fikk plassen også en sterk politisk betydning som scene for det fascistiske regimet.
Det dominerende elementet er Vittoriano, nasjonalmonumentet viet til Viktor Emanuel II, den første kongen av et samlet Italia.
Byggingen startet i 1885 og ble fullført i 1935. Monumentet er oppført i hvit Botticino-marmor og utvikler seg over flere nivåer, med et formspråk som tydelig uttrykker nasjonal enhet.
Blant de viktigste elementene er Altare della Patria, graven til Den ukjente soldat, de store trappene, søylegangene og rytterstatuen av Viktor Emanuel II.
Arkitektonisk skiller Vittoriano seg tydelig fra omgivelsene og har lenge vært omdiskutert. Derfor fikk det også kallenavnet «macchina da scrivere» (skrivemaskinen).
I etterkrigstiden ble monumentet sterkt kritisert, og i 1969 ble det rammet av et attentat. Det forble stengt i nesten 30 år.
Senere har stedet gradvis blitt rehabilitert, blant annet takket være president Carlo Azeglio Ciampi, som bidro til gjenåpningen i 2000.
I komplekset ligger også Museo Centrale del Risorgimento, viet Italias samlingsprosess.
I dag er Vittoriano åpent for publikum og tilbyr blant annet panoramaterrasser med vid utsikt over Roma sentrum.
Plassen og monumentet er dermed et nesten uunngåelig stopp, men også et nyttig sted for å forstå overgangen fra det antikke og pavelige Roma til hovedstaden i den moderne italienske staten.
5. Trevifontenen – historie, symbolikk og når du bør besøke den
Fontana di Trevi er et av de mest kjente monumentene i Roma, og den mest berømte blant byens over to tusen fontener. Den er utført i senbarokk stil.
Historien er mer sammensatt enn man kanskje skulle tro: stedet der fontenen står i dag, sammenfaller med endepunktet for akvedukten Aqua Virgo, bygget i år 19 f.Kr. på initiativ fra Marcus Vipsanius Agrippa.
Gjennom århundrene har området blitt omformet flere ganger.
I 1410 besto fontenen av tre bassenger side om side. I 1453 bidro Leon Battista Alberti til en ny utforming, mens Gian Lorenzo Bernini på 1600-tallet fikk i oppdrag å gi stedet et mer scenografisk preg.
Dagens fontene er resultatet av prosjektet startet i 1732 av Nicola Salvi og fullført i 1762 av Giuseppe Pannini.
Komplekset fremstår som en monumental scenografi der arkitektur og skulptur smelter sammen: fasaden til Palazzo Poli danner bakteppe, mens en kunstig klippe i travertin leder frem til den sentrale skulpturgruppen.
I sentrum står Oceanus, rundt 5,8 meter høy, på en skjellformet vogn trukket av sjøhester og ledsaget av tritoner.
Med sine omtrent 26 meter i høyden og 49 meter i bredden er Trevifontenen den største barokkfontenen i Roma.
Over tid har den også blitt knyttet til tradisjonen med å kaste en mynt i vannet — en folkelig skikk som ifølge tradisjonen skal sikre at man vender tilbake til Roma.
Fontenen har dessuten fått en sentral plass i filmhistorien, særlig gjennom den berømte scenen i La Dolce Vita av Federico Fellini.
Samtidig er Trevifontenen ikke bare et ikon, men også et levende byrom der monumentet hele tiden møter strømmen av besøkende og lokale.
Nettopp på grunn av de store besøkstallene har Roma kommune innført nye regler for adgangen til området nær fontenen. Fra 2. februar 2026 må turister og personer som ikke er bosatt i Roma betale 2 euro for å komme inn i det indre området ved monumentet. Fontenen kan fortsatt ses gratis utenfra, og etter den daglige stengingen kl. 22 forblir den synlig gratis for alle. Det kan likevel være lurt å sjekke gjeldende regler før besøket.
Opplevelsen varierer derfor både med tidspunkt, årstid og hvor nær fontenen man ønsker å komme. Om sommeren, særlig fra sen formiddag til ettermiddag, er området ofte svært folksomt. For å oppleve stedet på sitt beste anbefales det fortsatt å komme tidlig om morgenen, gjerne som dagens første stopp. Alternativt kan man besøke fontenen om kvelden, når belysningen fremhever det scenografiske uttrykket.
6. Piazza di Spagna og Spansketrappen – et ikonisk byrom i Roma
Piazza di Spagna er en av de mest kjente og besøkte plassene i Roma, beliggende i hjertet av Campo Marzio. Plassen er preget av en scenografisk utforming, med to trekantede rom som møtes i ett punkt.
I sentrum ligger Fontana della Barcaccia, utført mellom 1627 og 1629 av Pietro Bernini og hans sønn Gian Lorenzo. Fontenen har form som en halvveis sunket båt, trolig inspirert av en oversvømmelse fra Tiberen.
Herfra strekker historiske gater seg ut, blant annet Via dei Condotti, en av de mest elegante handlegatene i Roma. En spasertur her betyr å bevege seg forbi luksusbutikker, historiske bygninger og kafeer i et område som fortsatt har en tydelig internasjonal karakter.
Navnet på plassen kommer fra Palazzo di Spagna, som siden 1600-tallet har vært sete for Spanias ambassade ved Den hellige stol.
Det mest iøynefallende elementet er Spansketrappen (Scalinata di Trinità dei Monti), oppført mellom 1723 og 1725. Den forbinder plassen med høyden over gjennom et system av ramper og terrasser.
Øverst ligger kirken Trinità dei Monti, oppført fra 1502 på initiativ fra det franske monarkiet. Fasaden med sine to klokketårn dominerer byrommet og markerer et av de mest gjenkjennelige utsiktspunktene i Roma.
Piazza di Spagna har i århundrer vært et møtested for kunstnere, reisende og intellektuelle, og denne internasjonale dimensjonen gjenspeiles også i filmhistorien.
Blant de mest kjente filmene har Vacanze Romane (1953) bidratt til å gjøre plassen verdenskjent.
I dag bevarer plassen denne doble identiteten: både monumentalt rom og levende møteplass.
Plassen kan besøkes når som helst, men midt på dagen kan den være svært folksom.
For å oppleve stedet best mulig anbefales det å komme tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen. Om våren blir trappen tradisjonelt dekorert med blomstrende asaleaer.
7. Piazza del Popolo – en monumental inngang til byen
Piazza del Popolo er et av de største og mest gjenkjennelige byrommene i Roma, mellom Tiberen og terrassene på Pincio-høyden.
I flere århundrer fungerte den som hovedinngang til byen for dem som kom nordfra langs Via Flaminia.
Dagens plass er resultatet av en lang utvikling, men fikk sin nåværende form mellom 1600- og 1800-tallet. I sentrum står Flaminio-obelisken, over 23 meter høy, opprinnelig fra Egypt og brakt til Roma under Augustus.
Rundt den ligger fontener og åpne rom som inngår i Giuseppe Valadiers byplan fra 1800-tallet.
På den nordlige siden ligger Porta del Popolo, den historiske inngangen til byen, senere videreutviklet av Bernini.
Mot sentrum åpner det seg det såkalte tridentet, dannet av Via del Corso, Via di Ripetta og Via del Babuino, som strukturerer store deler av det historiske sentrum.
Denne overgangen markeres av de to «tvillingkirkene», Santa Maria dei Miracoli og Santa Maria in Montesanto.
Ved porten ligger også basilikaen Santa Maria del Popolo, som rommer verk av Caravaggio, Rafael og Bernini.
Piazza del Popolo utmerker seg ved sin kompositoriske klarhet: et stort og ordnet rom, utformet for å ta imot dem som ankommer byen.
I dag er plassen helt bilfri og et viktig møtested i Roma.
For å oppleve proporsjonene best mulig anbefales det å komme om morgenen eller sent på ettermiddagen.
Her kan man også ta en pause på en bar med en caffè — i Italia sier man vanligvis bare «un caffè, per favore» (en kaffe, takk) for å få en espresso, siden det er standard på en bar.
8. Villa Borghese og Pincio – park, kunst og utsikt over Roma
Villa Borghese representerer en av de største og mest uventede pausene i Romas urbane landskap: en park på rundt 80 hektar, utviklet fra 1606 på initiativ fra kardinal Scipione Borghese.
Området var allerede i bruk i romersk tid, da Horti Luculliani lå her — blant de første store hagene i byen.
På 1600-tallet utviklet villaen seg til Romas største urbane park, organisert med allébelagte veier, hager, fontener og bygninger.
Fra starten av var prosjektet ikke bare en residens, men også hjem for en av tidens viktigste kunstsamlinger.
Galleria Borghese ble oppført fra 1613 og er i dag et av byens viktigste museer.
I parken møtes kunst og landskap gjennom ulike rom: Giardino del Lago med tempelet viet Aesculapius, store åpne områder som Piazza di Siena og avenyer med statuer av italienske og europeiske kulturpersonligheter.
Etter at området ble overtatt av staten i 1901, ble villaen åpnet for publikum og omgjort til et av byens viktigste rekreasjonsområder.
Bindeleddet mellom parken og byen er Pincio, høyden der den panoramiske promenaden strekker seg.
Fra terrassen åpner Roma seg som en scene: nedenfor ligger Piazza del Popolo, og i horisonten reiser kuppelen på Peterskirken seg.
Samlet representerer Villa Borghese og Pincio en annen side av Roma: ikke bare monumenter, men et levd rom der byen kan oppleves i et roligere tempo.
Har man tid, er det verdt å besøke Galleria Borghese, ta en pause ved innsjøen eller rusle langs parkens stier.
Villa Borghese er i dag et av de mest populære stedene for dem som besøker Roma for første gang, både for kulturopplevelsene og muligheten til å kombinere museer, spaserturer og pauser i grøntområder.
9. Politiske palasser i Roma – institusjonenes historiske seter
Innenfor en kort spasertur i det historiske sentrum er det mulig å oppleve noen av de viktigste bygningene i det italienske politiske livet, som i dag huser republikkens sentrale institusjoner.
Disse bygningene forteller imidlertid en langt lengre historie: før de ble politiske maktsentre, var de adelige residenser, pavelige seter eller knyttet til administrasjonen av Kirkestaten.
Palazzo del Quirinale, som ligger på høyden med samme navn — den høyeste i Roma — er i dag residensen til republikkens president. Siden 1946 har det vært et av landets viktigste institusjonelle symboler, men i over tre århundrer var det pavebolig og senere residens for Italias konger.
Med sine over 110 000 kvadratmeter er det et av verdens største palasser, med en rik kunstsamling og historiske hager på rundt fire hektar.
Ikke langt unna, langs Via del Corso, ligger Palazzo Chigi, som siden 1961 har vært sete for den italienske regjeringen. Historien begynner på 1500-tallet som privat residens og utvikler seg gjennom århundrene via eierskifter, ambassader og institusjonelle funksjoner.
Videre kommer man til Palazzo Montecitorio, i dag sete for Deputertkammeret. Bygningen ble påbegynt på 1600-tallet etter tegninger av Gian Lorenzo Bernini og fullført av Carlo Fontana, før den etter Italias samling ble tilpasset parlamentariske funksjoner.
I kort avstand ligger også Palazzo Madama, sete for Senatet, med en historie som går tilbake til 1400-tallet og er tett knyttet til Medici-familien og Margareta av Østerrike.
I dag kan disse bygningene oppleves fra utsiden som en del av en spasertur i sentrum, men på enkelte dager er det også mulig å besøke interiørene ved å bestille på forhånd via de offisielle nettsidene.
I nærheten av Quirinale ligger Scuderie del Quirinale, som jevnlig huser utstillinger av internasjonal betydning.
Samlet gir disse palassene et innblikk i en mindre åpenbar, men grunnleggende side ved Roma: byen som moderne hovedstad, der historien fortsatt lever side om side med samtidens institusjoner.
10. Pantheon – et av de best bevarte monumentene fra antikken
I det historiske sentrum av Roma er Pantheon et av de mest komplette eksemplene på kontinuitet mellom den antikke verden og den moderne byen.
Den nåværende bygningen stammer fra keiser Hadrians tid, rundt år 120 e.Kr., men står på stedet der et tidligere tempel ble oppført av Marcus Vipsanius Agrippa i år 27 f.Kr. Det er også hans navn som fortsatt står i inskripsjonen på fasaden.
Utvendig fremstår Pantheon med et klassisk pronaos, inspirert av antikk tempelarkitektur, med seksten monolittiske granittsøyler arrangert i tre rekker og kronet av en trekantet gavl.
Dette klassiske elementet leder inn til et indre rom som er helt annerledes i både konsept og konstruksjon.
Bygningens bevaring skyldes i stor grad at den ble omgjort til en kristen kirke på 600-tallet, noe som har gjort det mulig for den å overleve i usedvanlig godt bevart tilstand.
Allerede i tidligere århundrer ble den sett på som et absolutt forbilde: Michelangelo beskrev den som «et verk ikke skapt av mennesker, men av engler», mens pave Urban VIII på 1600-tallet kalte den «verdens mest berømte bygning».
Arkitektonisk er Pantheon særlig kjent for kuppelen, som fortsatt er verdens største i uarmert betong.
Med en høyde og diameter på rundt 43–45 meter er den perfekt proporsjonert og avsluttes med en sentral åpning — oculus — som er den eneste direkte kilden til naturlig lys.
Lyset varierer gjennom dagen og skaper stadig nye effekter på overflater og materialer, og når det regner, faller vannet direkte inn i bygningen.
Da oppstår en spesiell “skorsteinseffekt”: en oppadgående luftstrøm bryter opp regndråpene, slik at regnet oppleves mindre intenst inne i rommet. Dette dempes ytterligere av et integrert dreneringssystem i gulvet.
Interiøret rommer også gravene til Rafael og flere av Italias konger, noe som ytterligere forsterker forbindelsen mellom ulike epoker.
Selv om Pantheons ytre er imponerende, er det ofte det indre rommet som setter sterkest spor, med sin balanse, sine proporsjoner og sitt særegne lys.
De siste årene er det innført inngangsbillett, noe som delvis har endret besøksopplevelsen, særlig i perioder med stor tilstrømning.
Selve besøket krever ikke lang tid, men det kan være lurt å velge tidspunkt med omhu for å oppleve rommet mer tydelig.
11. Piazza Navona og Campo de’ Fiori – barokk, marked og byliv
Piazza Navona er en av de mest ikoniske og levende plassene i Roma. Ordet piazza betyr torg eller plass, og viser til et sentralt element i italienske byer.
Piazza Navonas langstrakte form følger fortsatt omrisset av det antikke stadionet til Domitian, bygget i år 86 e.Kr. for atletiske konkurranser etter gresk modell.
Denne opprinnelsen er fortsatt tydelig: rommet er ikke en klassisk piazza, men en stor urban arena, som på 1600-tallet ble omformet til et av hovedverkene innen romersk barokk.
I sentrum ligger Fontana dei Quattro Fiumi (1651), tegnet av Gian Lorenzo Bernini, mens kirken Sant’Agnese in Agone på motsatt side fullfører en av de mest representative scenene i romersk barokk.
I dag er Piazza Navona et livlig sted gjennom hele dagen, der gatekunstnere, portrettmalere, kafeer og restauranter gjør at monument og hverdagsliv møtes kontinuerlig.
Bare noen minutters gange unna ligger Campo de’ Fiori, et av byens mest historiske markeder, knyttet til de såkalte vignarole, kvinnene som førte frukt og grønnsaker inn til byen fra landsbygda.
Midt på plassen står statuen av Giordano Bruno, brent på bålet nettopp her i år 1600 — et tydelig kontrastpunkt til dagens livlige marked.
Særlig om morgenen er markedet fortsatt et sted mange romere oppsøker, og gir et innblikk i en mer hverdagslig og mindre monumental side av byen.
Det er også et godt sted å senke tempoet, gå på oppdagelse blant bodene eller bare ta en pause.
I kort avstand ligger kirken San Luigi dei Francesi, som fra utsiden kan virke som en av mange kirker i sentrum, men som innvendig rommer noen av de viktigste verkene til Caravaggio. I Contarelli-kapellet finnes tre malerier fra perioden 1599–1602 — Kallet til Matteus, Matteus og engelen og Matteus’ martyrium — regnet blant kunstnerens mest betydningsfulle arbeider.
I løpet av få minutter beveger man seg dermed fra en av byens mest scenografiske plasser til et levende marked, og videre til et kirkerom som rommer noen av de mest intense verkene i italiensk malerkunst.
12. Castel Sant’Angelo – fra mausoleum til festning og museum
Castel Sant’Angelo er et av de mest særegne monumentene i Roma, nettopp fordi det gjennom århundrene har skiftet funksjon flere ganger og tilpasset seg byens historie.
Det ble oppført mellom år 123 og 139 e.Kr. som mausoleum for keiser Hadrian og hans familie, etter modell av Augustus’ mausoleum.
Opprinnelig var det et monumentalt gravanlegg ved Tiberen, forbundet med byen via Ponte Elio, dagens Ponte Sant’Angelo.
Med Romerrikets nedgang ble mausoleet gradvis omformet: først integrert i byens forsvarsmurer, deretter omgjort til festning og fra middelalderen brukt som pavelig tilfluktssted i urolige tider.
For dette formålet ble Passetto di Borgo bygget, en overdekket korridor som forbinder Vatikanet med slottet. Den ble blant annet brukt av pave Klemens VII under plyndringen av Roma i 1527.
Over tid har bygningen også rommet fengsler, militære rom og rikt dekorerte pavelige leiligheter, før den i 1925 ble omgjort til nasjonalmuseum.
Navnet vi kjenner i dag er knyttet til en legende: i år 590 skal pave Gregor den store ha sett erkeengelen Mikael vise seg på toppen av mausoleet og senke sverdet — tolket som et tegn på at pesten var over.
I dag minner en statue av engelen på den øverste terrassen om denne hendelsen og markerer et av de mest stemningsfulle utsiktspunktene i byen.
Fra toppen åpner utsikten seg mot Tiberen, de monumentale broene og perspektivet som leder mot Peterskirken.
Selv uten å besøke interiørene er det verdt å komme hit og krysse Ponte Sant’Angelo, en av de mest scenografiske rutene i Roma.
Har man tid, gir et besøk i museet muligheten til å følge hele bygningens historie — fra keiserlig mausoleum til festning og pavelig residens.
13. Petersplassen og Peterskirken – hjertet av Vatikanet
Petersplassen er et av de mest gjenkjennelige byrommene i verden, utformet mellom 1656 og 1667 av Gian Lorenzo Bernini som en stor ellipse.
Dimensjonene er imponerende: omtrent 320 meter i lengde og 240 meter i bredde, med plass til opptil 300 000 personer under store feiringer.
Kolonnaden, bestående av 284 søyler arrangert i fire rekker, skaper en presis scenografisk effekt: en symbolsk omfavnelse som leder både blikket og bevegelsen mot basilikaen.
I sentrum av plassen står den egyptiske obelisken, flankert av to fontener som fullfører en komposisjon preget av stor formell balanse.
Foran åpner Peterskirken seg, kristenhetens sentrum og et av de mest representative verkene innen renessansearkitektur. Det er en basilica, altså en kirke med en sentral rolle i den kristne tradisjonen, oppført mellom 1506 og 1626 med bidrag fra arkitekter som Bramante, Michelangelo, Carlo Maderno og Bernini.
Den regnes som verdens største kirke målt i indre areal og volum, med over 20 000 kvadratmeter og plass til opptil 60 000 mennesker.
Den nåværende bygningen står på stedet der den konstantinske basilikaen fra 300-tallet lå, oppført over apostelen Peters grav ifølge tradisjonen, noe som gjør dette til et av verdens viktigste pilegrimsmål.
Hovedskipet strekker seg over 200 meter, og kuppelen, tegnet av Michelangelo, når en høyde på 132 meter.
Innvendig finnes noen av de mest berømte verkene i vestlig kunst, fra Michelangelos Pietà til Berninis baldakin, som markerer det nøyaktige stedet for Peters grav.
Opplevelsen ved å tre inn er preget av et rom som både imponerer og løfter, gjennom proporsjoner, lys og dekorasjon.
Har man tid, kan man gå opp i kuppelen eller bruke mer tid inne blant kapeller, altere og monumenter som forteller flere århundrer med historie og kunst.
Ved siden av basilikaen ligger Vatikanmuseene, et av verdens største museumskomplekser, med tusenvis av verk samlet av pavene gjennom århundrene.
Besøket kulminerer i Det sixtinske kapell, kjent for Michelangelos fresker, blant annet Adams skapelse og Dommedag.
Vatikanmuseene krever tid, planlegging og forhåndsbestilling, og det er ofte best å sette av et eget tidspunkt i løpet av reisen.
14. Trastevere og Gianicolo – et autentisk nabolag og en av Romas vakreste utsikter
Etter å ha krysset Tiberen, byr bydelen Trastevere, som bokstavelig betyr «på den andre siden av Tiberen», på en av de mest gjenkjennelige og autentiske sidene av Roma.
Bydelen bevarer en urban struktur preget av smale gater, historiske bygninger, brosteiner og plasser som fortsatt gjenspeiler en hverdagslig side av byen.
Den beste måten å oppleve området på er uten en fast plan: å la seg lede gjennom gatene, legge merke til detaljer og oppdage nye perspektiver rundt hvert hjørne.
Piazza di Santa Maria in Trastevere og Piazza Trilussa er to sentrale referansepunkter og viktige møteplasser i bydelens liv.
Trastevere rommer også en betydelig kunstnerisk arv: fra basilikaen Santa Maria in Trastevere til Rafaels fresker i Villa Farnesina, videre til kirker som Santa Cecilia og San Crisogono, og til steder som Museo di Roma in Trastevere og Palazzo Corsini.
På dagtid er området ideelt for å rusle mellom håndverksbutikker og små, uavhengige butikker; om kvelden forvandles det til et av byens mest livlige områder.
Det er også et av de beste områdene å stoppe for å spise, særlig hvis man velger sidegatene og stedene lokalbefolkningen selv bruker.
Når man fortsetter opp mot Gianicolo, endrer tempoet seg igjen.
Denne høyden, knyttet til den romerske republikken i 1849, var åsted for kampene om byens forsvar og ble senere omgjort til en offentlig promenade til minne om disse begivenhetene.
De allébelagte stiene er fortsatt kantet av byster av hovedpersonene fra denne perioden, mens monumentene til Giuseppe og Anita Garibaldi understreker stedets symbolske betydning.
Fra den panoramiske terrassen åpner Roma seg i en av sine mest vidstrakte utsikter: det historiske sentrum, Tiberen, kupler og tak som strekker seg helt til horisonten.
Hver dag ved middagstid brytes stillheten av et kanonskudd fra Gianicolo — en tradisjon innført av pave Pius IX i 1846 for å synkronisere byens klokker, og som fortsatt markerer tiden i Roma på symbolsk vis.
Roma er for mange det første møtet med Italia.
En måte å komme i kontakt med en by som lar seg oppdage gradvis — mellom store monumenter og mer diskrete detaljer, mellom scenografiske rom og øyeblikk av hverdagsliv.
Å besøke Roma for første gang betyr å begynne å orientere seg i denne kompleksiteten, å gjenkjenne det som er umiddelbart synlig — og det som først trer frem med tiden.
Og kanskje er det nettopp derfor Roma ikke bare er en by man besøker, men en by man vender tilbake til.
