Det sixtinske kapell og konklavet
- Diana Di Giampaolo
- 7. mai
- 5 min lesing
Oppdatert: 14. mai
I dag samles kardinalene i Roma for første gang på 12 år for å velge en ny pave. Men hvor foregår konklavet, hvordan fungerer det, og hvilke italienske og latinske uttrykk er knyttet til dette eldgamle ritualet? La oss utforske det sammen!
Konklavet finner sted i det sixtinske kapell – et av verdens mest berømte og stemningsfulle rom, lokalisert i Vatikanstaten, verdens minste stat med et areal på bare 0,44 km². Over seks millioner mennesker besøker kapellet hvert år, tiltrukket av freskene og dets dype historiske og åndelige betydning.
Kapellet ble bygget mellom 1475 og 1481 på oppdrag fra pave Sixtus IV della Rovere, og har sitt navn fra ham. Arkitekturen ble tegnet av Baccio Pontelli, mens Giovanni de’ Dolci ledet byggingen. Kapellet ble reist som et palasskapell og skulle være arena for viktige pavlige seremonier – inkludert konklavet for valg av ny pave.
Michelangelos mesterverk
Flere av renessansens mest kjente malere – som Sandro Botticelli, Domenico Ghirlandaio og Pietro Perugino – dekorerte kapellets sidevegger med scener fra livet til Moses og Jesus, og skapte en visuell dialog mellom Det gamle og Det nye testamente. Maleriene i kapellet formidler Bibelens sentrale hendelser gjennom en visuell fortelling.
Men det er først og fremst takket være Michelangelo Buonarroti at kapellet har oppnådd verdensberømmelse. Han ble kalt til Roma av pave Julius II for å male taket mellom 1508 og 1512, og senere av pave Paul III for å male Dommedag på alterveggen, et verk han fullførte mellom 1536 og 1541.
Det sies at Michelangelo i utgangspunktet ikke ønsket å male taket, fordi han, som skulptør, følte at han ikke hadde ferdighetene som trengtes for en slik oppgave.
Han gikk med på det først etter mye press fra paven, og han designet et innovativt stillas som gjorde at han kunne jobbe liggende på ryggen. Arbeidet på taket førte til mange fysiske plager, et resultat av hans arbeidsstilling og det intense presset han var under.
Michelangelo malte sitt eget ansikt i huden som apostelen Bartolomeus holder i Dommedag – et dypt personlig uttrykk.
Maleriene ble restaurert mellom 1980 og 1994, og de opprinnelige, levende fargene ble gjenoppdaget.
Kapellet på film – men aldri i virkeligheten
Det sixtinske kapell har inspirert mange fiktive verk – både bøker og filmer – takket være sin symbolske og kunstneriske kraft. På grunn av sin hellighet og Vatikanets strenge restriksjoner har det imidlertid aldri blitt brukt som filmsett, men bare gjenskapt i studio.
I filmen Angels & Demons (2009) av Ron Howard er kapellet en sentral kulisse, men alt ble gjenskapt i studio.
Det samme gjelder Habemus Papam (2011) av den italienske regissøren Nanni Moretti, som også handler om et konklave.
I TV-seriene The Young Pope (2016) og The New Pope (2020), regissert av Paolo Sorrentino, ble kapellet gjenskapt i full skala i Cinecittà-studioene, med innsats fra 25 malere og 40 bygningsarbeidere.
Den nyeste filmen om konklavet er Conclave (2024) av Edward Berger – også her ble scenene filmet i Cinecittà, med tilleggsscener fra historiske steder som slottet i Caserta.
Konklavet – et ritual med lange tradisjoner
Siden 1492 har det sixtinske kapell vært fast sted for pavevalg. Når valget pågår, forsegles rommet, vinduene tildekkes, og en ovn brukes til å signalisere resultatet: sort røyk betyr ingen pave valgt, mens hvit røyk betyr at en ny pave er utpekt.
Før kapellet ble det faste valglokalet, ble konklaver holdt på ulike steder – blant annet Lateranpalasset, Peterskirken og Quirinalpalasset. Noen ganger fant de sted utenfor Roma, i byer som Viterbo, Perugia, Avignon og Napoli, ofte på grunn av uro, epidemier eller politisk press.
Det lengste konklavet i historien, i Viterbo (1268–1271), varte i over to år. Det korteste, i 1503, tok bare ti timer.
Da ble Giuliano della Rovere valgt til pave Julius II – en viktig skikkelse i renessansens kunsthistorie. Han var den 216. paven i den katolske kirke og en fremtredende skikkelse i renessansen, kjent for sin støtte til kunstnere som Michelangelo og Rafael, for å ha igangsatt byggingen av Peterskirken, og for å ha grunnlagt Vatikanmuseene og Sveitsergarden.
Hva betyr «konklave»?
Ordet konklave (conclave på italiensk) kommer fra latin cum (med) og clavis (nøkkel), altså «innelåst».
Tidligere ble kardinalene bokstavelig talt låst inne for å hindre påvirkning utenfra. I dag er sikkerheten fortsatt svært høy, med forbud mot mobiltelefoner og blokkering av signaler i hele Vatikanet.
Latinske uttrykk under konklavet
Extra omnes – «Alle ut»: kommandoen som avslutter forberedelsene og signaliserer at kun kardinalene blir igjen.
Quorum – «av hvem»: minimum antall stemmer for et gyldig valg. For å bli valgt til pave kreves det to tredjedels flertall blant stemmegiverne. For konklavet som starter 7. mai 2025, betyr det at minst 89 stemmer trengs for å velge den nye paven.
Habemus papam – «Vi har en pave»: den tradisjonelle kunngjøringen fra Peterskirkens loggia.
Urbi et Orbi – «Til byen og til verden»: pavens velsignelse etter valget og ved store høytider, som pavevalg, jul eller påske.
Et globalt konklave som setter rekorder
Konklavet 7. mai 2025 er det største i historien, med 133 stemmeberettigede kardinaler fra 71 land og fem kontinenter. Den eldste er 79 år, og den yngste bare 45. Aldersgrensen for å kunne stemme er 80 år.
Visste du at …
Uttrykket «ogni morte di papa» (bokstavelig: «hver gang en pave dør») brukes humoristisk for å beskrive noe som skjer svært sjelden – for eksempel: «Vi sees hver gang en pave dør.»
Språket under konklavet
I århundrer var latin det dominerende språket i Vatikanet, brukt i liturgier og offisielle handlinger for å sikre enhet blant kardinalene. Men nå har det endret seg.
Vatikanets pressekontor har bekreftet at italiensk vil være det offisielle språket under konklavet.
Latin brukes fortsatt i dokumenter fra Den hellige stol, men italiensk er språket som skulle brukes for å samle kardinalene i dag.
Oppdatering: Habemus papam!
Den 8. mai 2025, rundt klokken 18:00, ble den nye paven valgt: Robert Francis Prevost, med navnet Leo XIV.
Konklavet i 2025 førte til en historisk overraskelse: Kardinalkollegiet valgte Robert Francis Prevost som ny pave. Født i Chicago i 1955, er Prevost den første amerikanske paven i Den katolske kirkes historie. Hans valg fant sted ved den fjerde avstemningen, markert av den hvite røyken som utløste applaus blant de troende samlet på Petersplassen. Prevosts liv har vært preget av et dypt misjonært engasjement. Etter at han trådte inn i Augustinerordenen i 1977, tilbrakte han over to tiår i Peru, hvor han tjenestegjorde som sogneprest, formator og senere som biskop av Chiclayo. I 2023 utnevnte pave Frans ham til prefekt for Dikasteriet for biskoper, med ansvar for å velge nye biskoper for den universelle kirken. Han blir den 267. paven i kirkens historie.
Takk for at du har lest helt hit! Hvis du har lyst til å fordype deg i italiensk språk og kultur – og snakke om disse og andre spennende temaer på italiensk – ta en titt på våre samtalekurs. Kanskje en gratis prøvetime er akkurat det som passer for deg? 👉 Klikk her for å besøke forsiden og finne ut mer!
