Det sixtinske kapell og konklavet – historien bak pavevalget
- Diana Di Giampaolo
- 21. apr.
- 5 min lesing
For ett år siden rettet verdens øyne seg mot Roma. Etter pave Frans’ død samlet kardinalene seg i Det sixtinske kapell for å velge en ny pave. Men hva skjer egentlig bak de lukkede dørene, og hvorfor fascinerer konklavet fortsatt millioner av mennesker?
Habemus papam: pave Leo XIV
Den 8. mai 2025, rundt klokken 18.00, steg den hvite røyken over Vatikanet. Kort tid senere ble den nye paven presentert: Robert Francis Prevost, som tok navnet Leo XIV.
Valget vakte stor oppmerksomhet verden over. Født i Chicago i 1955 ble Prevost den første amerikanske paven i Den katolske kirkes historie. Han ble valgt ved den fjerde avstemningen.
Prevost har også en lang internasjonal bakgrunn. Etter at han trådte inn i Augustinerordenen i 1977, tilbrakte han over to tiår i Peru, hvor han virket som sogneprest, formator og senere biskop av Chiclayo.
I 2023 utnevnte pave Frans ham til prefekt for Dikasteriet for biskoper. Med valget i 2025 ble han den 267. paven i kirkens historie.
Det sixtinske kapell
Konklavet finner sted i Det sixtinske kapell – et av verdens mest berømte og stemningsfulle rom, i Vatikanstaten, verdens minste stat med et areal på bare 0,44 km². Over seks millioner mennesker besøker kapellet hvert år, tiltrukket av freskene og dets dype historiske og åndelige betydning.
Kapellet ble bygget mellom 1475 og 1481 på oppdrag fra pave Sixtus IV della Rovere, og har fått sitt navn etter ham. Arkitekturen ble tegnet av Baccio Pontelli, mens Giovanni de’ Dolci ledet byggingen. Kapellet ble reist som et palasskapell og skulle være arena for viktige pavlige seremonier – inkludert konklavet ved valg av ny pave.
Michelangelos mesterverk
Flere av renessansens mest kjente malere – som Sandro Botticelli, Domenico Ghirlandaio og Pietro Perugino – dekorerte kapellets sidevegger med scener fra livet til Moses og Jesus, og skapte en visuell dialog mellom Det gamle og Det nye testamente. Maleriene i kapellet formidler Bibelens sentrale hendelser gjennom en visuell fortelling.
Men det er først og fremst takket være Michelangelo Buonarroti at kapellet har oppnådd verdensberømmelse. Han ble kalt til Roma av pave Julius II for å male taket mellom 1508 og 1512, og senere av pave Paul III for å male Dommedag på alterveggen, et verk han fullførte mellom 1536 og 1541.
Det sies at Michelangelo i utgangspunktet ikke ønsket å male taket, fordi han, som skulptør, følte at han ikke hadde ferdighetene som trengtes for en slik oppgave.
Han gikk med på det først etter mye press fra paven, og han designet et innovativt stillas som gjorde det mulig for ham å arbeide under krevende forhold. Arbeidet på taket førte til mange fysiske plager, et resultat av hans arbeidsstilling og det intense presset han var under.
Michelangelo malte sitt eget ansikt i huden som apostelen Bartolomeus holder frem i Dommedag – et dypt personlig uttrykk.
Maleriene ble restaurert mellom 1980 og 1994, og de opprinnelige, levende fargene ble gjenoppdaget.
Kapellet på film – men aldri i virkeligheten
Det sixtinske kapell har inspirert mange fiktive verk – både bøker og filmer – takket være sin symbolske og kunstneriske kraft. På grunn av sin hellighet og Vatikanets strenge restriksjoner har det imidlertid aldri blitt brukt som innspillingssted, men bare gjenskapt i studio.
I filmen Angels & Demons (2009) av Ron Howard er kapellet en sentral kulisse, men alt ble gjenskapt i studio.
Det samme gjelder Habemus Papam (2011) av den italienske regissøren Nanni Moretti, som også handler om et konklave.
I TV-seriene The Young Pope (2016) og The New Pope (2020), regissert av Paolo Sorrentino, ble kapellet gjenskapt i full skala i Cinecittà-studioene, med hjelp fra 25 malere og 40 bygningsarbeidere.
En nyere film om konklavet er Conclave (2024) av Edward Berger – også her ble scenene filmet i Cinecittà, supplert med opptak fra historiske steder som slottet i Caserta.
Konklavet – et ritual med lange tradisjoner
Siden 1492 har det sixtinske kapell vært det faste stedet for pavevalg. Når valget pågår, forsegles rommet, vinduene tildekkes, og en ovn brukes til å signalisere resultatet: grå røyk betyr at ingen pave er valgt, mens hvit røyk betyr at en ny pave er valgt.
Før kapellet ble det faste valglokalet, ble konklaver holdt på ulike steder – blant annet Lateranpalasset, Peterskirken og Quirinalpalasset. Noen ganger ble de holdt utenfor Roma, i byer som Viterbo, Perugia, Avignon og Napoli, ofte på grunn av uro, epidemier eller politisk press.
Det lengste konklavet i historien, i Viterbo (1268–1271), varte i over to år. Det korteste, i 1503, tok bare ti timer.
Da ble Giuliano della Rovere valgt til pave Julius II – en viktig skikkelse i renessansens kunsthistorie. Han var den 216. paven i den katolske kirke og en fremtredende skikkelse i renessansen, kjent for sin støtte til kunstnere som Michelangelo og Rafael. Han satte også i gang byggingen av Peterskirken og grunnla Vatikanmuseene og Sveitsergarden.
Hva betyr «konklave»?
Ordet konklave (conclave på italiensk) kommer fra latin cum (med) og clavis (nøkkel), altså «innelåst med nøkkel».
Tidligere ble kardinalene bokstavelig talt låst inne for å hindre påvirkning utenfra. I dag er sikkerheten fortsatt svært høy, med forbud mot mobiltelefoner og blokkering av signaler i hele Vatikanet.
Latinske uttrykk under konklavet
Extra omnes – «Alle ut»: kommandoen som avslutter forberedelsene og signaliserer at bare kardinalene blir igjen.
Quorum – betegner det nødvendige antallet stemmer for et gyldig valg. For å bli valgt til pave kreves det to tredjedels flertall blant de stemmeberettigede kardinalene.
Habemus papam – «Vi har en pave»: den tradisjonelle kunngjøringen fra Peterskirkens loggia.
Urbi et Orbi – «Til byen og til verden»: pavens velsignelse etter pavevalg og ved store høytider, som jul eller påske.
Et globalt konklave som satte rekorder
Konklavet 7. mai 2025 var det største i historien, med 133 stemmeberettigede kardinaler fra 71 land og fem kontinenter. Den eldste var 79 år, og den yngste bare 45. Aldersgrensen for å kunne stemme er 80 år.
Visste du at …
Uttrykket «ogni morte di papa» (bokstavelig: «hver gang en pave dør») brukes humoristisk for å beskrive noe som skjer svært sjelden – for eksempel: «Vi sees hver gang en pave dør.»
Språket under konklavet
I århundrer var latin det dominerende språket i Vatikanet, brukt i liturgier og offisielle handlinger for å sikre enhet blant kardinalene. I dag er situasjonen annerledes.
Vatikanets pressekontor bekreftet før konklavet at italiensk ville være det offisielle arbeidsspråket under samlingene.
Latin brukes fortsatt i dokumenter fra Den hellige stol, men italiensk er i dag det viktigste arbeidsspråket i Vatikanet og språket som ble brukt under konklavet.
