Festa della Repubblica: Italias nasjonaldag 2. juni – en historie om håp og forandring
- Diana Di Giampaolo
- 31. mai 2025
- 5 min lesing
Hver 2. juni feirer Italia sin nasjonaldag: Festa della Repubblica. Dagen markerer overgangen fra monarki til republikk etter folkeavstemningen i 1946 – et vendepunkt i Italias moderne historie. Men hva betyr denne dagen i dag, og hvordan markerer italienerne den? Hvis du er interessert i italiensk historie, kultur og samfunn, les videre.
Oppdatert mai 2026: I anledning 80-årsjubileet for den italienske republikken har vi også lagt til informasjon om årets spesielle markeringer i Roma og arrangementet "I volti della Repubblica".
En kort historisk kontekst
Den 2. juni 1946 gikk det italienske folket til stemmeurnene. For første gang kunne kvinner stemme i et nasjonalt valg, og spørsmålet var avgjørende: Skulle Italia forbli et monarki, eller bli en republikk?
Etter mange år med fascisme, Savoia-kongefamilien og en ødeleggende krig ønsket mange italienere en ny start. 54,3 % stemte for republikken, mens 45,7 % ønsket å beholde monarkiet. Italia ble dermed en republikk, og kongefamilien ble sendt i eksil.
Folkeavstemningen markerte starten på den moderne italienske staten. Derfor feires Festa della Repubblica hvert år den 2. juni.
Visste du? Sør-Italia stemte flertallet for å beholde kongen, mens republikken vant tydelig i Nord-Italia. Resultatet viser hvor store regionale forskjeller Italia hadde – og fortsatt har.
Hvordan feires Festa della Repubblica?
Selv om 2. juni er Italias nasjonaldag, feires den langt roligere enn Norges 17. mai. I Italia er dagen først og fremst preget av offisielle seremonier, militærparade og symboler knyttet til republikkens historie – ikke av stort folkeliv i gatene.
Militærparade i Roma
Den mest kjente markeringen finner sted i Roma, der det arrangeres en militærparade på Via dei Fori Imperiali, midt i hjertet av den antikke byen.
Republikkens president deltar i den offisielle seremonien, og det legges ned en krans ved graven til den ukjente soldaten på Altare della Patria.
Frecce Tricolori – et spektakulært øyeblikk
Et av dagens mest kjente øyeblikk er når det italienske flyvåpenets akrobatiske gruppe, Frecce Tricolori, flyr over Roma med røyk i fargene til det italienske flagget: grønt, hvitt og rødt.
Åpne museer og konserter
Mange museer holder åpent, ofte med gratis inngang, og det arrangeres konserter og kulturelle arrangementer flere steder i landet.
Hagene ved Palazzo del Quirinale, presidentens residens, åpnes vanligvis for inviterte grupper fra befolkningen.
Feiringen er størst i Roma, men dagen markeres også andre steder i Italia. Utenfor hovedstaden er 2. juni ofte en rolig fridag, som mange tilbringer med familie eller venner – gjerne med en lang lunsj, piknik eller en dagstur, en såkalt gita fuori porta.
Litt dypere historisk innsikt
Frem til 1946 var Italia et kongedømme styrt av huset Savoia. Etter fascismens fall ble det tydelig at landet trengte en ny start. Kong Viktor Emmanuel III hadde støttet Mussolini og hadde mistet mye av folkets tillit.
I 1944 ble det bestemt at spørsmålet om styreform skulle avgjøres først etter krigen. Derfor ble det planlagt en folkeavstemning, som fant sted 2. juni 1946.
Et viktig poeng er at kvinner for første gang kunne stemme i et nasjonalt valg. Det gjør 2. juni til en viktig dato ikke bare for republikken, men også for kvinners politiske rettigheter i Italia.
Etter folkeavstemningen ble monarkiet avskaffet, og en grunnlovgivende forsamling ble valgt for å skrive en ny grunnlov. Den italienske republikken ble offisielt proklamert 18. juni 1946.
Ikke alltid en fridag: På 1970-tallet ble feiringen av 2. juni midlertidig flyttet til den første søndagen i juni på grunn av den økonomiske krisen. Først i 2001 ble den offisielle datoen gjeninnført som fridag.
Et nytt blikk på 2. juni – gjennom film
Spoiler alert! Denne delen inneholder spoilere fra filmen Vi har ennå i morgen. Hvis du ikke har sett filmen ennå, kan det være lurt å hoppe videre.
I 2023 fikk den italienske filmen C’è ancora domani (Vi har ennå i morgen), regissert av Paola Cortellesi, enorm oppmerksomhet i Italia – og ikke uten grunn.
Filmen hadde premiere under filmfestivalen i Roma og er lagt til Roma på 1940-tallet. Den forteller historien om Delia, en kvinne fanget i et voldelig ekteskap, i en tid da kvinner for første gang kunne stemme i et nasjonalt valg: folkeavstemningen 2. juni 1946.
Dette er ikke bare «en film om kvinner». Det er en film laget av kvinner, som forteller om kvinners historie, traumer og håp. Mot slutten av filmen blir 2. juni et overraskende klimaks – ikke gjennom en politisk tale, men som et symbol på håp. Delia, som hele livet har blitt sett på som hustru og mor, får plutselig en ny identitet: som borger. Hun kan stemme. Hun har en stemme. Og med det, et valg.
C’è ancora domani har blitt en internasjonal suksess og er vist i en rekke land, blant annet Frankrike, USA, Kina, Sverige og Norge. Filmen har begeistret publikum med sitt sterke budskap og blitt et symbol på engasjert, moderne italiensk filmkunst.
Filmen treffer sterkt fordi den minner oss om at rettigheter vi i dag ofte tar for gitt – stemmerett, likestilling og frihet fra vold – historisk sett er relativt nye seire.
Oppdatering 2026: 80 år siden den italienske republikken
I 2026 markerer Italia 80 år siden folkeavstemningen som gjorde landet til republikk. I anledning jubileet har president Sergio Mattarella ønsket at årets Festa della Repubblica – Italias nasjonaldag 2. juni – skal bli mer åpen og inkluderende enn vanlig.
Derfor flyttes en viktig del av feiringen symbolsk ut av Palazzo del Quirinale og ut på Piazza del Quirinale i Roma. Her skal det settes opp en scene for TV-arrangementet I volti della Repubblica («Republikkens ansikter»), som sendes direkte på Rai, Italias offentlige TV-kanal, om kvelden 2. juni.
Gjennom bilder, musikk, opplesninger og kunstneriske innslag skal arrangementet fortelle historien om den italienske republikken fra 1946 til i dag – gjennom menneskene som har vært med på å forme landet.
Denne tanken kom allerede fram i presidentens nyttårstale ved slutten av 2025. Mattarella ba italienerne se for seg republikkens historie som et imaginært album – slik man av og til blar i gamle bilder når familien samles.
Det første bildet i dette albumet var kvinnene: I 1946 fikk italienske kvinner for første gang stemme i et nasjonalt valg. Det ga republikken et varig demokratisk preg og markerte starten på veien mot full likestilling – en vei som fortsatt pågår.
Blant deltakerne finner vi kunstnere fra film, musikk, dans og TV. Også Paola Cortellesi, regissøren bak filmen C’è ancora domani (Vi har ennå i morgen), er invitert.
Flere italienske kommuner planlegger også storskjermvisninger på torg og møteplasser, slik at mennesker over hele landet kan delta i jubileumsfeiringen.
Samtidig videreføres flere av de tradisjonelle markeringene: militærparaden i Roma, det høytidelige vaktskiftet med Corazzieri-garden og åpningen av hagene ved Palazzo del Quirinale.
Festa della Repubblica handler ikke bare om politikk. Det er en dag for å minnes dem som ofret livet for frihet, feire demokrati, likhet og kvinners stemmerett – og samles som nasjon på tvers av regioner, tradisjoner og politiske meninger.
For italienere er dette mer enn bare en fridag. Det er en påminnelse om at landet valgte sin egen vei etter en mørk periode.
Buona Festa della Repubblica – gratulerer med dagen, Italia!