Odysseen i Italia: fra Homers mytiske steder til Nolans innspillingssteder

Christopher Nolans The Odyssey har på nytt satt et av antikkens store epos i sentrum. I århundrer har ulike steder i Italia blitt knyttet til Odyssevs’ reise i Homers Odysseen, og regissøren bak Oppenheimer og Inception valgte også flere italienske landskap som innspillingssteder. Men hvilke steder beskrives i diktverket, hvilke bygger på senere tolkninger – og hvilke ble brukt i filmen? Og hva har det norske skipet Draken Harald Hårfagre med det hele å gjøre? Vi følger sporene fra Homer til Nolan.

Favignanas turkise kyst ble en del av Ithaka i Christopher Nolans The Odyssey

The Odyssey: Odysseen vender tilbake til kinoen

Christopher Nolans The Odyssey fører Homers Odysseen tilbake til kinoen: fortellingen om Odyssevs’ lange og farefulle reise hjem til Penelope og Telemakhos på Ithaka etter trojanerkrigen. Bak møtene med kykloper, sirener og stormfullt hav ligger en fortelling om hjemlengsel, troskap og prisen et menneske betaler for sine valg.

For dette er også en reise med tydelige spor i Italia. Flere av filmens italienske innspillingssteder ligger på Favignana og i De eoliske øyer utenfor Sicilia. På havet finnes dessuten en uventet norsk forbindelse: Draken Harald Hårfagre, vikingskipet som ble bygget i Haugesund, er med i filmen som Odyssevs’ skip.

Før vi reiser: Kan vi tegne Odyssevs’ reiserute?

Odysseen er et epos på over 12 000 verselinjer, fordelt på 24 sanger. Verket ble trolig til omkring 700 f.Kr. med røtter i en lang muntlig fortellertradisjon. Det tilskrives tradisjonelt Homer, men vi vet nesten ingenting sikkert om dikteren – ikke engang om Iliaden og Odysseen ble skapt av samme person.

I Peter Østbyes klassiske norske oversettelse, som først kom ut i 1922, begynner Odysseen slik:

«Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide, da han til sist hadde styrtet i grus det hellige Troja.»

— Odysseen, første sang, gjendiktet av Peter Østbye

I disse åpningsversene ligger kjernen i fortellingen: en snarrådig mann som har reist vidt, sett fremmede byer og forsøkt å finne veien hjem. Etter ti år i krigen ved Troja bruker Odyssevs nesten ti nye år på å nå Ithaka, der Penelope og sønnen Telemakhos venter på ham.

Men Homer lar oss ikke følge reisen fra begynnelse til slutt. Når diktet åpner, holdes Odyssevs tilbake hos nymfen Kalypso. Møtene med Polyfemos, Aiolos, Kirke og sirenene blir fortalt senere, som Odyssevs’ egne tilbakeblikk. Reisen blir dermed også en fortelling om hukommelse: Odyssevs må overleve for å kunne fortelle hva han har opplevd.

Kartet viser italienske steder som gjennom århundrene har blitt knyttet til Odyssevs’ reise, samt innspillingsstedene Christopher Nolan valgte til The Odyssey. Det viser ikke en historisk reiserute.

Kan vi så tegne Odyssevs’ reiserute på et moderne kart over Middelhavet? Ja – men bare med viktige forbehold. Troja og Ithaka kan knyttes til virkelige steder, men Homer gir ingen nøyaktige koordinater for øyene, monstrene og de overnaturlige rikene Odyssevs møter. Virkelig geografi, minner om sjøfart og fantasi glir over i hverandre.

Det hindret ikke antikkens grekere i å lete etter spor etter Odyssevs. Allerede på 400-tallet f.Kr. ble kyklopene knyttet til Sicilia, og i århundrene som fulgte, ble stadig flere av eventyrene plassert i det vestlige Middelhavet. Slik havnet Polyfemos ved Etna, Skylla og Kharybdis i Messinastredet, Kirke ved Circeo og sirenene utenfor Sorrentokysten. De eoliske øyer ble knyttet til Aiolos, som ga Odyssevs en skinnsekk med vindene som kunne føre skipet ut av kurs.

Kartet vi følger, viser derfor ikke en historisk rute. Det viser hvordan Odysseen gjennom århundrene har festet seg til italienske øyer, kyster og havstrekninger. Det er disse stedene vi nå skal besøke.

I Odyssevs’ fotspor i Italia: fra Etna til Messinastredet

Fra Circeo i Lazio via Etna på Sicilia til Messinastredet har Odysseen gjennom århundrene fått en italiensk geografi. Ikke fordi Homer selv plasserte eventyrene presist på et kart, men fordi grekere og romere begynte å knytte diktets øyer, monstre og farvann til landskap de kjente.

På Sicilias østkyst ble kyklopen Polyfemos knyttet til Etna. Ved Aci Trezza reiser mørke vulkanske klipper seg fra havet, og lokal tradisjon sier at det var disse steinene kjempen kastet etter Odyssevs’ skip. Nord for Sicilia ble De eoliske øyer forbundet med Aiolos, vindens hersker, som i diktet gir Odyssevs en skinnsekk med vindene.

Lenger nord ble Monte Circeo i Lazio identifisert med Kirkes øy. Sett fra sjøen kan det markante fjellet fortsatt ligne en øy. Sirenene ble på sin side plassert utenfor Sorrentohalvøya, ved de små Li Galli-øyene, der vakre utsyn, skjær og strømmer lett kunne gi myten en konkret form.

Monte Circeo i Lazio ble i antikken identifisert med Kirkes mytiske øy

Den eldste og mest berømte plasseringen finner vi i Messinastredet. Her ble Skylla og Kharybdis knyttet til hver sin side av sundet mellom Calabria og Sicilia, der sterke strømmer og virvler fortsatt gjør havet urolig. Også Thrinakia, øya der Odyssevs’ menn slakter Helios’ hellige okser, ble ofte identifisert med Sicilia, delvis på grunn av navnet Trinacria.

Dette er ikke Homers kart, men en lang tradisjon for å lese Odysseen inn i italienske landskap. Med den tradisjonen i bakhodet kan vi nå se på stedene Christopher Nolan faktisk valgte for filmen.

Scilla i Calabria, ved Messinastredet, ble knyttet til monsteret Skylla i Odysseen

Innspillingsstedene til The Odyssey på Sicilia: Favignana og De eoliske øyer

Innspillingen av Christopher Nolans The Odyssey var nesten en odyssé i seg selv: 91 opptaksdager i løpet av seks måneder og i seks land – Marokko, Hellas, Italia, Island, Skottland og USA. Nolan og produksjonsdesigneren Ruth De Jong lette etter virkelige landskap som kunne gjøre Homers verden fysisk og håndgripelig. Regissøren ville at sjøreisen skulle føles nesten dokumentarisk, med ekte hav, vind og skiftende vær som en del av handlingen.

I Italia fant de to svært forskjellige sider av Middelhavet. Favignana, vest for Sicilia, ble forvandlet til Ithaka, hjemmet Odyssevs forsøker å nå. Rundt Lipari, Vulcano og Panarea fant de derimot det urolige og mytiske havet – med vulkanske øyer, isolerte klipper og steinformasjoner som lenge har vært knyttet til fortellingene om Odyssevs.

Favignana: Nolans Ithaka

Favignana er den største av De egadiske øyer og ligger utenfor kysten ved Trapani. Øya er kjent for turkise bukter, lave kalksteinsklipper, gamle steinbrudd og et tørt kulturlandskap av murer, åkrer og smale stier. De få moderne bygningene gjorde det mulig å forvandle deler av øya til et kongerike fra bronsealderen.

Ruth De Jong hadde besøkt Favignana omtrent ti år tidligere og tenkte igjen på øya da jakten på det rette Ithaka begynte. Produksjonen undersøkte også flere steder på selve Sicilia, men ingen av dem kunne konkurrere med Castello di Santa Caterina.

Borgen ble reist på grunnlag av et sarasensk vakttårn fra 800-tallet, senere omgjort til et fort av normannerne og utvidet på 1400-tallet av Andrea Riccio, øyas herre. Under bourbonerne ble den brukt som fengsel, før den igjen fikk en militær funksjon. I dag står den som en værbitt ruin over Favignana – og i filmen som det ytre av Odyssevs’ palass.

Castello di Santa Caterina over Favignana ble brukt som det ytre av Odyssevs’ palass i Nolans film

Valget var langt fra praktisk. Det finnes ingen bilvei helt opp, og turen opp langs den steinete stien tar mellom 30 og 45 minutter. Interiørene i palasset ble senere bygget i et studio i Los Angeles, med materialer og arkitektoniske detaljer inspirert av både bronsealderen og Santa Caterina.

Også andre deler av Favignana ble brukt i filmen. I det åpne jordbrukslandskapet bygde scenografene byen Ithaka og boligen til Eumaios, Odyssevs’ trofaste svinegjeter.

Cala Rotonda ble brukt til scener ved havet, mens den lille øya Preveto ble forvandlet til en mytisk landsby. Fiskerhavnen i Favignana ble gjort om til en gammel gresk havn, og rundt 500 lokale statister og arbeidere deltok i produksjonen.

Favignana utenfor Sicilia: øya som Christopher Nolan valgte som Ithaka i The Odyssey

Lipari og De eoliske øyer: sirener og vandrende klipper

I midten av april 2025 flyttet produksjonen videre til De eoliske øyer nord for Sicilia. Her var oppgaven ikke å skape et hjem, men å finne det farlige og uforutsigbare havet Odyssevs må krysse.

Lipari ble utgangspunktet for opptakene i øygruppen. Utenfor sørkysten står de to smale klippene Pietra Lunga og Pietra Menalda nesten loddrett opp av havet. I filmen blir de til de «vandrende klippene» fra den tolvte sangen i Odysseen. Omgitt av åpent, blått vann ser de allerede i virkeligheten ut som hindringer plassert der av gudene.

Ved Pietra del Bagno, utenfor Liparis vestkyst, ble scenen med sirenene spilt inn. Odyssevs’ skip seiler tett forbi klippen mens sirenenes sang lokker mannskapet mot faren. Valget skaper en interessant forskjell mellom tradisjon og film: I århundrer har sirenene blitt plassert ved Sorrentohalvøya og Li Galli, mens Nolan gir dem et nytt hjem blant Liparis vulkanske klipper.

Produksjonen brukte også landskapene på Vulcano og rundt Basiluzzo, den lille ubebodde øya nordøst for Panarea. Ved hjelp av kunstig røyk ble de vulkanske formene forvandlet til et grenseland mellom den virkelige og den overnaturlige verden.

Sicilia fikk hovedrollen blant de italienske landskapene i The Odyssey, men var ikke det eneste stedet i landet som havnet foran kameraet. Mot slutten av innspillingen, i august 2025, arbeidet Nolan og teamet hans ved marinaen og Idroscalo-området i Ostia. Kameraene rullet også utenfor Tivoli, i de tidligere pozzolanbruddene og ved Laghi dei Reali. Dermed rommer filmens italienske geografi også en annen verden enn de sicilianske øyene: havneområder, rå steinlandskap og stille innsjøer.

En norsk overraskelse om bord

Det er ikke bare italienske landskap i Christopher Nolans The Odyssey. Skipet som fører Matt Damons Odyssevs mellom øyene i Middelhavet, kommer nemlig fra Norge. Draken Harald Hårfagre er en 35 meter lang moderne rekonstruksjon inspirert av store vikingskip. Den ble bygget i Haugesund og sjøsatt i 2012.

Valget er ikke historisk korrekt: Odyssevs hører hjemme i bronsealderen, nesten to tusen år før vikingtiden. Nolan valgte likevel Draken fordi han ønsket et ekte, havgående treskip som kunne brukes under virkelige forhold. Skipets erfarne mannskap deltok også i innspillingen. Dermed seiler et lite stykke norsk båtbyggerkunst gjennom Nolans sicilianske Middelhav.

Draken Harald Hårfagre i Osterfjorden. Det norske vikingskipet spiller rollen som Odyssevs’ skip i The Odyssey

Fra Homer via Dante til Nolan: Hvem er Odyssevs?

I Italia kalles Odyssevs som regel Ulisse. Navnet forbindes ikke bare med Homers Odysseen, men også med en av de mest berømte skikkelsene i Dantes Den guddommelige komedie. Homer, Dante og Christopher Nolan tegner imidlertid tre ganske forskjellige portretter av helten – og viser tre ulike måter å forstå reisen, hjemmet og menneskets trang til å gå utover sine egne grenser på.

Hos Homer er det store målet nostos: hjemkomsten. Odyssevs lengter tilbake til Ithaka, Penelope og Telemakhos, men han er ingen plettfri helt. Kløkten som redder ham fra kyklopen Polyfemos, har også en mørkere side: løgn, hovmod og handlinger som setter andre i fare. I Odysseen blir derfor gjestfrihet, tillit og forholdet til fremmede avgjørende prøver på menneskelig anstendighet. Hjemmet er heller ikke bare en øy på kartet. Det er stedet der Odyssevs må bli gjenkjent og finne tilbake til sin identitet.

Dantes Ulisse er litt annerledes. I sang XXVI av Inferno befinner han seg sammen med Diomedes blant de bedragerske rådgiverne – mennesker som brukte intelligens og veltalenhet til å bedra andre. I Dantes versjon vender Ulisse aldri tilbake til Ithaka. Kjærligheten til sønnen, omsorgen for den gamle faren og kjærligheten til Penelope klarte ikke å holde ham tilbake fra hans brennende ønske om å utforske verden. Han overtaler sine aldrende menn til å seile forbi Herkulessøylene med noen av de mest kjente versene i italiensk litteratur:

«Considerate la vostra semenza: fatti non foste a viver come bruti, ma per seguir virtute e canoscenza.»

I Magnus Ullelands klassiske nynorske oversettelse lyder versene slik:

«Tenk nøye etter kva slags folk de er av: De føddest ei te leve slik som dyra, men til å stunde etter dygd og vitskap.»

— Dante, Helvetet, sang XXVI, vers 118–120, til norsk ved Magnus Ulleland

Ordene blir ofte lest som en hyllest til menneskets kunnskapstørst. Men fordi de uttales av en fordømt skikkelse, rommer de også en advarsel. Ulisse bruker en storslått tale til å føre kameratene inn i sitt folle volo – sin «gale flukt» – som ender i forlis. Dante lar motet og nysgjerrigheten hans få en imponerende kraft, samtidig som han viser faren ved en intelligens som ikke lenger lar seg styre av ansvar, åndelig innsikt eller en høyere moralsk orden.

En romersk mosaikk fra 200-tallet viser Odyssevs bundet til masten mens sirenene synger. Bardo-museet i Tunis

Christopher Nolans The Odyssey vender tilbake til Homers hjemkomst, men betrakter Odyssevs med moderne øyne. Regissøren beskriver fortellingen som både en familiehistorie, en kjærlighetshistorie, en krigshistorie og en fortelling om hevn. Matt Damons Odyssevs er fortsatt den slue helten, men også en mann preget av sine feil og av volden han har opplevd og selv vært med på å skape.

Her blir xenia – det hellige gjestevennskapet, som filmen for enkelhets skyld kaller «Zevs’ lov» – et moralsk midtpunkt. Historisk var xenia en konkret og gjensidig forpliktelse mellom vert og gjest. Nolan ser ut til å gi prinsippet en videre betydning: Behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet. Det er en tanke som ligger nær den gylne regelen i evangeliene. Bedrag og hevn kan sikre seier, men de har en pris.

Slik besøker du innspillingsstedene til The Odyssey på Sicilia

De italienske innspillingsstedene til Christopher Nolans The Odyssey ligger hovedsakelig på Favignana, vest for Sicilia, og på De eoliske øyer i nordøst. Vil du se begge områdene og samtidig besøke Palermo, Trapani, Taormina og Etna, bør du regne med rundt ti dager.

Etna sett fra Taormina. Siden antikken har området vært knyttet til kyklopen Polyfemos

Fra Palermo og Trapani til Favignana

Reisen til Favignana, som ble Nolans Ithaka, kan begynne i Palermo. Her bør du blant annet se Palermo-katedralen, Palazzo dei Normanni med Cappella Palatina og de historiske markedene. For den som følger sporene etter Odyssevs, er det arkeologiske museet Antonino Salinas særlig interessant, med sin rike samling av greske og fønikisk-puniske funn.

Fortsett deretter til Trapani, der båtene til Egadiøyene går fra. Før avreise kan du utforske gamlebyen, se saltpannene ved Trapani og Paceco eller ta turen opp til middelalderbyen Erice.

Hurtigbåten til Favignana bruker vanligvis under én time, men rutene varierer med årstid og vær. Den sommerfuglformede øya er lett å utforske med sykkel eller elsykkel. Cala Rossa, Cala Azzurra, Bue Marino og Cala Rotonda med steinbuen Arco di Ulisse er blant stedene du bør få med deg. En båttur rundt kysten gir utsikt til grotter, gamle kalksteinsbrudd og bukter som er vanskelige å nå fra land.

Besøk også det tidligere Florio-anlegget, som forteller historien om tunfisket på øya.

Høyt over Favignana ligger Castello di Santa Caterina, festningen som inspirerte Odyssevs’ hjem i filmen. Den nås til fots, men er en urestaurert ruin uten ordinære åpningstider. Undersøk derfor lokalt om stiens tilstand. Filmkulissene var midlertidige; det er naturen, utsikten og selve festningen du vil kjenne igjen.

Vulcanos krater og De eoliske øyer. De vulkanske landskapene ble brukt til å skape Odyssevs’ urolige og mytiske verden i The Odyssey

Lipari og De eoliske øyer

Den enkleste inngangsporten til De eoliske øyer er Milazzo, med hurtigbåter til blant annet Lipari, Vulcano og Panarea. Lipari er den mest praktiske basen til både øya og en båttur langs kysten.

Fra sjøen kan du se flere av landskapene som opptrer i The Odyssey, blant annet Pietra Lunga, Pietra Menalda og Pietra del Bagno. Båtturer rundt Panarea passerer ofte Basiluzzo, den lille vulkanske øya som også ble brukt under innspillingen. Fordi øya er vernet som naturreservat, kan den bare oppleves fra sjøen.

Vulcano ligger en kort båttur fra Lipari og byr på svarte strender, fumaroler og utsikt fra Gran Cratere. Siden øya fortsatt er vulkansk aktiv, bør du kontrollere gjeldende regler for kraterstien før turen.

Taormina og Etna var ikke blant de bekreftede innspillingsstedene, men passer naturlig inn i en videre reise gjennom det østlige Sicilia. I Taormina kan du besøke Teatro Antico og Isola Bella, mens Etna byr på lavamarker, sidekratere og vingårder i den mørke vulkanjorden. Sjekk alltid lokale bestemmelser, og bruk en autorisert vulkanguide dersom du skal opp mot toppområdet.

Når er det best å reise til Sicilia?

Mai, juni, september og begynnelsen av oktober gir vanligvis behagelige temperaturer og færre besøkende. Juli og august har flest båtavganger, men også sterkere varme, høyere priser og mer trengsel.

Kontroller alltid båtrutene kort tid før avreise, særlig om våren og høsten, når vind og høy sjø kan føre til endringer. Odyssevs fikk en sekk med vindene av Aiolos; dagens reisende gjør klokt i å følge med på værmeldingen.